Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flerbruk av skog

For et halvt århundre siden var «skog» mye brukt som forstavelse. Nå er det «miljø» som oftest brukes som det.

Her planting av gran. Foto: Mariann Tvete
Her planting av gran. Foto: Mariann Tvete

I innlegg publisert 3. juli kritiserer professor emeritus Ole Hofstad den metoden Miljødirektoratet bruker til å måle den gjennomsnittlige biologiske tilstanden i norsk skog. At resultatet av slik måling er midt mellom tallet 1 – for helt urørt skog – og tallet 0 – for rasert skogareal, er så negativ vurdering at det egentlig er «krisemaksimering»!

Det verste med den metoden er at temmelig gammel granskog – med mange råtne trær – vurderes som bra, og at plantefelt – som ny skog etter snauhogst av den gamle – vurderes som dårlig «biologisk tilstand». Den aller verste biologiske tilstanden har naturligvis visse kystarealer, der det amerikanske treslaget sitkagran er plantet, som vern mot stormer som kommer inn fra havet!

Annonse

Det Hofstad vil ha fram, er at vi ikke kan leve av urørt natur: Vi er nødt til å «modifisere» naturen, så den kan dekke menneskenes behov for trelast og ymse andre varer. Dette blir viktigere i dette århundret enn det var i det forrige, når den globale folkemengden ikke ble stabilisert ved 4 milliarder da, og «snart» vil passere 8!

For mange år siden prøvde fagøkonomer å tallfeste de økonomiske konsekvensene av to alternative forvaltningsmodeller for skog: Den ene var skogbruk slik det drives i storparten av Norge, som kan kalles flerbruk, og som et fåtall ambisiøse klassiske naturvernere protesterer mot.

Den andre modellen var todeling av landets skogareal, for uhemmet og effektiv produksjon av trevirke på den ene delen, og klassisk naturvern i stedet for uttak av trevirke på den andre. Todeling av skogen ble klar taper i forhold til flerbruk: Mest på grunn av stor reduksjon av virkes-produksjonen; men også fordi folk flest da ville få dårligere heller enn bedre muligheter for friluftsliv i skog!

Undertegnede var lenge i underordnet stilling i den samme forsknings- og undervisningsinstitusjonen som Hofstad, og har sett en utvikling over tid: For et halvt århundre siden var «skog» mye brukt som forstavelse. Nå er det «miljø» som oftest brukes som det. Et direktorat med den forstavelsen er vel viktigere enn visse andre institusjoner? Med oljerikdom har vi – som nasjon – råd til mye; men vi bør ikke glemme at fattigdom fortsatt er det verste verdensproblemet!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hva som står på spill