Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fjørfebonden må kompenseres – nå

For øyeblikket er det fjørfebonden personlig som tar støyten for økte kostnader.

Trussel: Vi som representerer fjørfebøndene ønsker forståelse for at kostnadsveksten er en betydelig trussel hvis vi skal fortsette å produsere egg og fjørfekjøtt av topp kvalitet, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Trussel: Vi som representerer fjørfebøndene ønsker forståelse for at kostnadsveksten er en betydelig trussel hvis vi skal fortsette å produsere egg og fjørfekjøtt av topp kvalitet, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

I Nationen 4. januar er en artikkel om at «Høye energipriser skaper vanskelig økonomi for kyllingbønder». Norsk Fjørfelag er glad for at Nationen setter søkelyset på utfordringer i vår bransje.

Vi som representerer fjørfebøndene ønsker forståelse for at kostnadsveksten er en betydelig trussel hvis vi skal fortsette å produsere egg og fjørfekjøtt av topp kvalitet til det norske folk.

Da koronapandemien rammet verden merket fjørfebøndene fort effekten av unormalt høye fôrpriser på verdensmarkedet. Tollvernet er satt ut av spill på en rekke fôrråvarer og disse kostnadene slår nå rett inn på bunnlinjen til fjørfebonden.

Kraftfôrprisen nærmer seg i dag 30 øre mer per kg fôr sammenliknet med fôrprisen i 2019. De økte fôrprisene gir en årlig merkostnad på over 100.000 kroner for bønder med konsumegg, over 200.000 kroner for bønder med slaktekylling, 270.000 kroner for bønder med kalkun og 60.000 kr for bønder med andeproduksjon.

På tampen av 2021 ble den økonomisk krevende situasjonen forsterket, da også energiprisene steg til himmels. Aldri har energiprisene vært så høye som de er nå! I Nationen sin artikkel beskrives kostnadsøkning i kyllingproduksjon til cirka 100.000 kr årlig. Dette slår rett inn på bunnlinjen til fjørfebonden.

For øyeblikket er det fjørfebonden personlig som tar støyten for økte kostnader. Så langt er det ingen konkrete signaler om kompensasjon for de økte energikostnadene, verken fra markedet eller i form av statlige tiltakspakker som tilfaller fjørfebonden.

I tilleggsforhandlingene høsten 2021 innvilget regjeringen en foreløpig kompensasjon for kostnader knyttet til gjødsel og bygningsmaterialer. Det er lovet at energikostnader blir tema i vårens jordbruksforhandlinger.

Norsk Fjørfelag har en forventing om at energikostnadene da skal behandles, men ingen forutså en så sterk kostnadsøkning på energi som vi har vært vitne til de siste ukene. Det er urimelig å kreve at fjørfebøndene skal betale enorme energiregninger helt frem til jordbruksforhandlingene er avsluttet. Vi trenger statlige støtteordninger raskere enn som så!

Produsentprisene som ligger til grunn fra 1. februar ble fremforhandlet i september 2021. Siden september har fôrkostnadene økt betydelig, og ingenting tyder på at den galopperende kostnadsveksten vil avta med det første. Fjørfebøndene som har ny-investert mange millioner risikerer nå en timelønn på 100 kr per time. Fjørfebonden kan ikke vente helt til juli 2022 før de får kompensert for de økte kostnadene!

Norsk Fjørfelag anmoder Omsetningsrådet til å jobbe for at det blir mulig for markedsregulator å sette nye engrospriser før 1. juli, gitt de ekstraordinære omstendighetene norsk landbruk står overfor. De økte produksjonskostnadene må snarest videreføres ut i markedet slik at bonden alene ikke blir stående med regningen.

For bøndene som produserer egg, kylling, kalkun og and utgjør de ekstraordinære kostnadene flere hundre tusen kroner årlig, mens for forbrukeren vil matbudsjettet som brukes på egg og fjørfekjøtt utgjøre en økning på ca. 100 kr årlig. Norsk Fjørfelag er trygge på at det norske folk er villige til å betale en 100-lapp ekstra i året for å være sikret norskprodusert kvalitetsmat!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Om kunstgjødsel