Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fiskeressursene hasteprivatiseres under koronakrisen

Kvotemeldinga innebærer nok et steg mot privatisering av rettigheter til å høste av vår felles eide ressurs.

Kvotemeldinga fra regjeringen og fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) skal stortingsbehandles 28. april,  samme dag som Riksrevisjonen legger fram sin rapport. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Kvotemeldinga fra regjeringen og fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) skal stortingsbehandles 28. april, samme dag som Riksrevisjonen legger fram sin rapport. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Innlegget er skrevet av Thina Johanne Nordfjellmark, fungerende leder Rødt Nordland, Morten Walløe Tvedt, leder Rødt Møre og Romsdal, Jens Ingvald Olsen, Rødt Troms og Finnmark, Frode Bygdnes, Rødt Troms og Finnmark og Elisabeth Anethe Olsen, Rødt Narvik.

Det første Høyres Odd Emil Ingebrigtsen gjorde da han ble utnevnt til fiskeriminister var å suspendere bearbeidelsesplikten for trålere til land, begrunnet i utbruddet av korona.

Riksrevisjonen jobber med å ferdigstille en omfattende gransking av forvaltning av adgang til kvoter, flåtestruktur og eierskap til fartøy - «Kvotesystemet i kyst- og havfisket», som skal legges fram den 28. april. Kvotemeldinga fra regjeringen om framtidas forvaltning skal stortingsbehandles samme dag som Riksrevisjonen legger fram sin rapport. Det betyr at Stortinget planlegger å fatte beslutning for framtida før de kan ha satt seg inn i rapporten om fortida. Dette er hastverksbehandling. Det logiske ville være å først behandle fortiden (Riksrevisjonens rapport), så ha tid til refleksjon, for så å behandle fremtidens reguleringer (kvotemeldinga).

Kvotemeldinga innebærer nok et steg mot privatisering av rettigheter til å høste av vår felles eide ressurs. Forslaget innebærer at kvotene skal ligge fast på en måte som gjør at regjeringen vanskeligere kan flytte kvoter fra tråler til kystfiskeflåten. Fiskeressurser er en felles ressurs og det trengs et forvaltningsvedtak for å gi lov til å høste av disse. Havressursloven, som sier at de viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge, blir meningsløs om høstingsretten privatiseres.

Annonse

Hvis reglene settes slik de er foreslått kan det brukes som argument at kvotefaktorene vil ligne mer på private rettigheter, og dermed kunne få en sterkere rettslig beskyttelse under Grunnlovens regler om tilbakevirkende kraft. Dette øker motsetningene mellom felleseie av fisk og en eventuell eiendomsrett. Og kan innebære en privatisering av våre felles ressurser som strider mot fellesskapets interesser, som igjen øker faren privat rovdrift av havets ressurser.

I så fall vil det bli vanskeligere å ha demokratisk styring over fiskeressursene, siden dynamikken i deltakerloven innskrenkes. Trålerne forurenser 3-4 ganger mer enn kystflåten. Rødt vil fase ut trålflåten og overføre trålkvotene til kystflåten. For å oppfylle kutt i klimautslipp. Ressursene og bearbeidelsen av dem må forankres i lokalsamfunnene. Det er trålerne som må omstille seg, ikke kystsamfunnene.

Kapitaleierne har ennå ikke eiendomsrett til kvotene, men det er der kampen står nå! Den stadige konsentrasjonen av fiskekvotene til færre og større aktører har ført til et kystopprør. Næringa til havs og til land stenges for nye generasjoner fiskere, på grunn av dyre kvoter og privatisering.

Den politiske kampen vil tilspisses med Regjeringens kvotemelding, mens Riksrevisjonens rapport vil gi informasjon som er nødvendige før Stortingets behandling.

Kvotemeldinga må utsettes til framlegg av Riksrevisjonen er publisert og behandlet av Stortinget. Først etter at koronakrisen har lagt seg, kan et fulltallig Storting ta stilling til denne viktige saken.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Atomvåpen må bli forbode