Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fisken er ikke et spiskammer i en matkrise

Fisk fra fangst og oppdrett er viktig for norsk sjølforsyning, men vi må ha et edruelig forhold til hvor mye fisken faktisk kan bidra med.

Ingen krisekost: Sjøl i en krisekostplan kan forbruk av fisk neppe utgjøre mer enn cirka 10 prosent av energibehovet, det vil si fem ganger mer enn i dag, skriver forfatterne av debatten. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Ingen krisekost: Sjøl i en krisekostplan kan forbruk av fisk neppe utgjøre mer enn cirka 10 prosent av energibehovet, det vil si fem ganger mer enn i dag, skriver forfatterne av debatten. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Det har bredt seg en oppfatning om at fisken er vår sikkerhet for å unngå en matkrise, senest i reportasjen med forskerne Bob van Oort og Klaus Mittenzwei (Nationen, 5. mai).

Fisken blir sett på som et spiskammer, og blir gjerne brukt som argument for at det ikke er behov for å trekke den landbaserte matproduksjonen inn i diskusjonen om matvareberedskap.

Fisk fra fangst og oppdrett er viktig for norsk sjølforsyning, men vi må ha et edruelig forhold til hvor mye fisken faktisk kan bidra med. FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, advarer sterkt mot å tillegge en enkel kategori matvarer som blir eksportert (fisk i Norge), for stor betydning i matvareberedskapen. Det kan gi en falsk trygghet, noe som skyldes flere forhold.

Også i en matkrise, er det viktig at kosten er allsidig. En enkelt matvaregruppe kan ikke bli for dominerende. Hvis vi skal spise all fisken sjøl, må hver nordmann daglig ete en usannsynlig mengde på mer enn 1,5 kg fisk (usløyd).

Likevel vil ikke fisk utgjøre mer enn 45 prosent av energiinntaket, noe som er omtrent like mye som summen av alle matvarene i vårt kosthold fra norsk jordbruk som mjølk, kjøtt, matkorn, potet, grønnsaker, frukt og bær.

Sjøl i en krisekostplan kan forbruk av fisk neppe utgjøre mer enn cirka 10 prosent av energibehovet, det vil si fem ganger mer enn i dag, tilsvarende 80 kilo per person per år. Bidraget fra fisk i en matkrise er derfor begrenset til å utgjøre maksimalt 1/4 av den norske produksjonen.

Tilgangen på fôr til oppdrettsfisken kan lett bli en flaskehals i en krisesituasjon fordi det aller meste av råvarene blir importert, og de har høy alternativ verdi (for eksempel soya) som menneskemat. I en krisetid med knapphet på mat, kan bruk av slike råvarer i fiskefôret neppe forsvares.

Det er altså mange forhold som tilsier at fisken ikke er et spiskammer som kan redde oss ut av en matkrise. Hovedparten av matforsyningen, også i en krisesituasjon, må følgelig komme fra jordbruket.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvor skal vi produsere kylling i framtida?