Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fem forslag som faktisk kan snu flyttestrømmen

Løst inspirert av den greske rabulisten og økonomen Yanis Varoufakis: Slik kan vi røske opp i norsk distriktspolitikk.

Michael Brøndbos hjertesukk i Nationen mandag; at intet ser ut til å kunne snu flyttestrømmene til byene, er egentlig en fallitterklæring for norsk distriktspolitikk. Hvorfor foreslås det ikke effektive tiltak av type jeg beskriver i min bok "Vandringer i boligmarkedene" (2018), eller andre dristige forslag?

Den tidligere greske finansminister Yanis Varoufakis er en kjent rabulist på venstresiden av europeisk politikk. Men han er også en anerkjent professor i økonomi, tidligere gresk finansminister og var sentral i forhandlingene mellom EU og Hellas i grekernes kriseår. Mye kan sies om hans politikk og ulike resepter for økonomien, men om ikke annet er han slagferdig i replikken.

Hans sentrale kritikk av EUs redningsplan for Hellas står seg den dag i dag:

Det var en plan som hjalp grekerne på riktig vei, men uten at de ville få det bedre i fremtiden enn de hadde det i dag. En plan som ikke løste grekernes problemer. En plan som ikke ga grekerne håp om en bedre fremtid.

Kan ikke det samme sies om de fleste norske partiers distriktspolitikk?

Når jeg ser ulike partiers distriktspolitikk, er det flotte greier, men uten håp om å snu langsiktige trender. Tiltakene som foreslås monner ikke så mye, og vil ikke endre distriktenes langsiktige skjebne. Det blir mye snakk om små utgiftsposter som gjør seg fint i en tale, men lite som virkelig kan endre distriktenes langsiktige skjebne.

Her er noen forslag som monner:

Annonse

• Flytt Storting og regjering ut av Oslo.

• En nasjonal eiendomsskatt på boliger til erstatning for de lokale. En eiendomsskatt basert på markedsverdier vil ramme byene, men skjerme distriktene.

• Høye flyseteavgifter til utlandet, fjerning av taxfree som finansierer fjerning av moms på norske matvarer og drikke. Harryhandelen vil stupe, forurensing fra flyreiser går ned, butikkene vil blomstre og aktiviteten i distriktene vil øke.

• Flytting av sosiale klienter med adferdsvansker fra byene til landet. Noe som trolig er best for dem selv, også. Folk må komme seg vekk fra dårlige miljøer og prøve å stable seg på beina et annet sted.

• En innvandringspolitikk som styres av distriktenes behov for nye mennesker, ikke av tilbudet av flyktninger, som jo er uendelig.

Dette er selvfølgelig ikke alle svarene på distriktenes langsiktige utfordringer. Men oppgaven vi står overfor er krystallklart:

Suksesskriteriet for en distriktspolitikk må være: Hva skal til for å etablere et regime hvor flyttestrømmene til byene snur? Og svaret er et regime hvor folk flytter fra byene fordi det nå er håp for en langsiktig vekt og utvikling i bygdene.

Alle andre forslag blir rammet av Varoufakis' kritikk: De er tilstrekkelige små skritt i riktig retning som ikke løser distriktenes reelle utfordringer.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Norsk natur blir offer for blå-blå politikk