I Nationen 18. mars skriver styreleder i Kavli, dr.oceon Aksel Mjøs: Tine har 10.000 eigarar, så ingen er så store at dei verkeleg tek ansvar og legg press på betre drift i selskapet.

Les hele innlegget her:

Dette er bare en av mange feilaktige påstander i doktorens innlegg. Det er forsåvidt greit for oss at vår største konkurrent innenfor landegrensene mener at Tine er dårlige drevet. Det faller da på sin egen urimelighet at Q-Meieriene fortsatt trenger subsidier for å drifte mot denne dårlige konkurrenten med disse uansvarlige, dårlige eierne.

Vi forstår selvfølgelig at vår konkurrent ikke ønsker å gi fra seg «gratis penger», men i Norge trenger vi konkurranse på like vilkår. Det har vi ikke i dag.

Prisutjevningsordningen er, så enkelt forklart som mulig, dette: Uansett hvor i Norge du produserer melk, hvilket meieri du leverer til og hva melka blir brukt til, ja så får du samme literpris som alle andre. Dette er en nødvendighet for et levende landbruk over hele landet. I 2005 ble denne ordningen endret og innførte subsidier til Tines konkurrenter for å forsterke meierikonkurransen.

I 2019 utgjorde de konkurransepolitiske tilskuddene 182 millioner kroner, eller cirka 24.000 kroner for hver melkeprodusent. Samlet er det delt ut konkurransepolitiske virkemidler i perioden på nær 2 milliarder kroner. Dette må kunne ses på som et solid etableringstilskudd for våre konkurrenter.

Når markedsandelen til Q på hvit melk i de mest folketette områdene, eksempelvis Oslo, er over 50 prosent i mange butikker, så er det kanskje på tide å tenke at 15 år med tilskudd får holde? Absolutt, spør du oss.