Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Feil på feil fra Tine-sjefen

Tines råvare- og industrivirksomhet er ikke fullstendig splittet opp, slik Tine-sjef Gunnar Hovland hevder.

Utfordringer: Tine Industri er og bør være kommersielt orientert. Det er også i eiernes interesse. Men når eierne også er leverandører kommer utfordringene, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete
Utfordringer: Tine Industri er og bør være kommersielt orientert. Det er også i eiernes interesse. Men når eierne også er leverandører kommer utfordringene, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete

I Nationen 3. mars svarer Gunnar Hovland på mitt innlegg på en måte som kunne vært tatt ut av en bedriftsfotballkamp.

De relevante poengene unngår Hovland behendig å svare på, og det er ikke nødvendig med videodømming for å avdekke Hovlands feilinformasjon. La meg ta to:

Punkt 1: Nei, Tine Råvare leverer ikke melk til like vilkår til andre aktører. For det første er det ikke slik at alle aktører tapper melk ut av spannet på samme sted. De betaler også overføringsfrakt, der det skjer systematisk diskriminering til fordel for Tines egen virksomhet.

For det andre åpner systemet for at det legges en kapitalavkastning på melkeprisen til Tinebonden, og Tine SA som integrert konsern er selvsagt likegyldig til om overskudd tas ut på industri- eller råvareledd. Her er verken forsyningsplikt eller PU-ordning tilstrekkelig til å rette opp ulempen. Disse forholdene fører ikke Landbruksdirektoratet et tilstrekkelig tilsyn med.

Punkt 2: Nei, Tine SA er ikke effektivt delt i en råvaredel og en industridel, og dette ble ikke løst og heller ikke "gjennomregulert" i 2004. I dag er det en separasjon "light", gjennom et regnskapsmessig skille, etablert gjennom en avtale med Landbruksdirektoratet.

Annonse

Fri informasjonsflyt fra markedsreguleringsdelen (som kan gi Tine Industri fordeler i konkurransen) er det fortsatt, muligheter og incentiver til at konkurrenter skvises på margin er det fortsatt, og de ulike delene har selvsagt fortsatt interesse av å ta hensyn til hverandre.

Tine Industri er og bør være kommersielt orientert. Det er også i eiernes interesse. Men når eierne også er leverandører kommer utfordringene. Ønsker Tine Industri en høy melkepris? Ønsker Tine Industri høyere volumer? Svaret er selvsagt nei, og selv Hovland kan ikke trylle bort markedskreftene. Hans modell er kun relevant og i eiernes interesse dersom konkurransen fra andre blir borte, og ut fra Hovlands argumentasjon er det tydelig at det er det han har forstått.

Mitt forslag er da å la Tine Industri rendyrke sine interesser, både i foredling av melk og på andre områder (Fjordland, Diplom-Is, virksomhet i utlandet) gjennom et AS, og la norske bønder rendyrke sine (økt anvendelse av melk til høyest mulig pris) gjennom et samvirke. For bøndene bør det være en vinn-vinn situasjon; samvirkeorganisering i den delen de direkte leverer til, kapitaleiere med gode utbytteutsikter i et stort og veldrevet meieriselskap. Hva er det Hovland er redd for?

Problemet er at den vertikalt integrerte samvirkeorganiseringen ødelegger for aktører som ønsker høyere melkevolumer, og Hovlands spagat mellom råvare- og industrileddet blir mer ubehagelig jo mer effektive konkurrentene blir. Hovland påstår at han er tilhenger av konkurranse – på like vilkår – og med en slik løsning er det faktisk håp om at det kan bli det. Uten tilskudd over PU-ordningen.

En slik strukturell løsning som jeg har tatt til orde for, vil altså være en vinn-vinn-vinn situasjon, for Tine Industri og dets eiere (fremdeles bøndene), for melkebøndene som leverandører, og for forbrukerne.

Det er riktig at jeg har hatt betalte oppdrag for både Q-Meieriene og Synnøve Finden (noe som også sto på trykk i Nationen 25. februar), men problemene i meierisektoren har bekymret meg allerede siden jeg ledet markedsbalanseringsutvalget tilbake i 2015. Inntil man får ryddet opp i de strukturelle utfordringene, vil konkurransetiltakene i PU- ordningen være helt essensielle for mangfold i butikkhyllene, økt avsetning av melk og kanskje det viktigste; å demme opp for import.

Neste artikkel

Nye gjødselkrav gir renere vann og mindre fosforsløsing