Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Feil og fakta om dyrking av myr

Nationen har hatt flere innlegg fra landbruksnæringen og politikere fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet med feilaktige og misvisende påstander om nydyrking av myr.

Det aller meste av den dyrkede myrjorda i Norge brukes til gras. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Det har gjentatte ganger vært hevdet at Nibioss utredning er basert på dyrkingsmetoder som var avleggs allerede på 1970-tallet og at moderne nydyrking i hovedsak gjennomføres ved omgraving, hvor underliggende mineraljord legges som et lokk over torvlaget.

Faktum er at omgraving har begrenset omfang ved nydyrking og er bare egnet på myr med grunt torvlag som ligger over dyrkbar mineraljord. Den er helt uaktuell på f.eks. Smøla hvor torva ligger direkte på fjell. Man kan anta at den gir lavere CO2-utslipp enn de tradisjonelle metodene, med dette er ikke tilstrekkelig dokumentert gjennom forskning.

Fram til 1980-tallet var dyrking med lukkede rørgrøfter den vanligste dyrkingsmetoden på myr. I dag har denne metoden mindre utbredelse og har blitt erstattet av såkalt profilering, hvor terrenget bygges opp i bueform mellom åpne kanaler, uten lukkede grøfter. Målinger gjort i Norge tyder på at disse to metodene gir omtrent like store klimagassutslipp.

Annonse

Det har også vært hevdet at klimagasseffektene av et forbud er usikkert. Denne usikkerheten skyldes at vi ikke vet hvor mye myr som ville blitt dyrket uten et forbud og hvor mange som vil få dispensasjon fra et forbud. Jo flere som blir forhindret fra å dyrke, desto større blir effekten. Skal man dømme etter de sterke protestene mot forbudet, er effekten større enn det NIBIO la til grunn for sine beregninger. Men dersom alle kravene om dispensasjon skulle innfris, blir selvsagt effektene mindre.

En tredje påstand er at et forbud mot nydyrking av myr vil føre til lavere selvforsyning av mat i Norge. Det aller meste av den dyrkede myrjorda i Norge brukes til gras. På grunn av forventet stans i eksport av Jarlsbergost, overproduksjon av lammekjøtt og gode muligheter for å øke grasavlingene, vil vi ha rikelig med grasarealer i overskuelig framtid.

Vi har derimot ikke for mye kornarealer. Ca 40 prosent av kraftfôret importeres. Skal vi øke den reelle selvforsyningen, må vi øke produksjonen av korn, proteinvekster, oljevekster og matvekster, og ikke nydyrke myr til gressproduksjon.

I likhet med flere andre klimatiltak kan et myrdyrkingsforbud få konsekvenser for lokal sysselsetting. Men meningen med det grønne skiftet må jo nettopp være å erstatte miljøskadelig virksomhet med mer miljøvennlig virksomhet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Robuste dyr er best for dyr og bonde