Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Feil fra NMBU om Eat-Lancet og norsk landbruk

Spiser og produserer vi i tråd med Eat-Lancet, går jordbruk sine utslipp av klimagasser ned.

På beite: Vi kan utnytte norske ressurser mer hvis melkekuer fôres på gras og beite og ikke på importert soya og korn. Foto: Mariann Tvete
På beite: Vi kan utnytte norske ressurser mer hvis melkekuer fôres på gras og beite og ikke på importert soya og korn. Foto: Mariann Tvete

NMBU hadde en større artikkel her i avisa 13. januar under overskriften «EAT-dietten vil føre til avvikling av store deler av norsk landbruk». Artikkelen er basert på en rapport av husdyrforsker Laila Aass. Både artikkelen og rapporten har flere alvorlige feil.

Feil 1: «Ved en innføring av EAT-dietten vil selvforsyningsgraden vår synke», sier Laila Aass. Hun har beregnet at Norge må importere mat fra 4,3 millioner dekar i andre land med Eat-Lancet sine anbefalinger for Norge i 2050 med 6,5 million innbyggere. Men er 4,3 millioner dekar egentlig en svekkelse av selvforsyningen vår?

Tabellen nedenfor viser at Norge med å fortsette dagens kosthold og matproduksjon vil ha behov for mat og husdyrfôr (ikke fiskefôr) fra over 9,5 millioner dekar i andre land i 2050. Altså hvis vi i Norge utvikler vårt jordbruk og kosthold i retning av Eat-Lancet sine anbefalinger, så vil vi mer enn halvere arealbehovet i andre land og øke vår selvforsyning tilsvarende i 2050.

Tabell utarbeidet av Thomas Cottis.
Tabell utarbeidet av Thomas Cottis.
Annonse

Feil 2: NMBU sprer feilinformasjon om Eat-Lancet rapporten når de skriver at: «EAT-dietten er blitt lansert av EAT-kommisjonen som en angivelig perfekt global diett med en detaljert beskrivelse av daglig matinntak i gram for ulike matvarer innenfor strenge rammer.»

For det første er den globale kostholdsanbefalingen oppgitt med store spenn fra maksimum til minimum. I tillegg sier Eat-Lancet forfatterne tydelig at deres kostholdsråd ikke angir en eksakt diett for alle mennesker, og at lokal tilpasning etter ressursgrunnlag og kultur er helt nødvendig.

Feil 3: En hovedmelding fra NMBU er i overskriften: «Vil bety slutten for store deler av norsk landbruk». Men det er jo langt mer arbeidskrevende å produsere grønnsaker og andre matvekster enn å dyrke gras. Og på samme måte som Klimakur 2030 anbefaler, vil det være riktig for Norge å beholde det meste av våre melkekuer. De er ganske så klimavennlige fordi de produserer både melk og kjøtt. Hvis melkekuer fôres på gras og beite og ikke på importert soya og korn, så går ytelsen ned og vi kan fortsatt utnytte mye av den halvparten av norsk dyrkajord som er best egnet for gras.

Feil 4: Laila Aass mener at Eat-Lancet ikke tilfredsstiller mål om bærekraft, fordi Norge må importere nøtter fra land med lite vann. Ja vel, men som vist innledningsvis så vil Norge måtte importere betydelig mye mer mat fra land med lite vann dersom vi fortsetter med dagens kosthold.

For at Laila Aass sin rapport skulle være dekkende for bærekraft burde hun ha vurdert effekter av Eat-Lancet sine kostholdsråd for langt viktigere bærekraftskriterier enn vannforbruk.

Jeg kan nevne tre slike: Forbruk av nitrogen og fosfor, og utslipp av klimagasser. Forbruket at nitrogen og fosfor kan reduseres med 20-40 prosent i norsk jordbruk med Eat-Lancet sine anbefalinger. Hvis vi spiser og produserer i tråd med Eat-Lancet, vil norsk jordbruk sine utslipp av klimagasser bli mer enn 4 millioner tonn lavere enn dagens 7,1 millioner tonn pr. år.

FNs klimapanel, FNs helseorganisasjon, FNs landbruksorganisasjon og Eat-Lancet har ganske så like anbefalinger for hvordan kosthold og jordbruksmetoder må utvikles i verden, dersom det skal bli nok og sunn mat fra bærekraftig produksjon til 10 milliarder mennesker i 2050: Utslippene av klimagasser må halveres, forbruket av nitrogen og fosfor må reduseres i de fleste land, og matproduksjonen må økes ved å utnytte den realiteten at man får ti ganger så mye mat fra samme areal hvis man produserer plantemat direkte i stedet for kjøtt. Dette er selvfølgelig gode anbefalinger også for norsk jordbruk og nordmenns kosthold.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Koko fra EU om klær