Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Faktisk helt feil

 Foto: Benjamin Hernes Vogl
Foto: Benjamin Hernes Vogl

Tore Bergsaker i Faktisk.no har en lengre artikkel i Nationen lørdag 5. januar, hvor han bruker mye energi på å tilbakevise Anders Felde i Sogn og Fjordane Bondelag sin påstand om at rødt kjøtt er bedre for klimaet enn avocado fra Chile. Jeg har hittil hatt mye respekt for Faktisk.no, og deres innsats for å rette opp feilaktige artikler og påstander i pressen, men her bommer dessverre Bergsaker fullstendig.

Bergsaker bruker ukritisk tall fra Cicero og andre institutter for å komme fram til sine konklusjoner, uten å vurdere disse nærmere. Det som er hovedpoenget her, er at tallene fra Cicero som angir utslippene fra husdyr, og spesielt storfe, bare har tatt med livsløpet for dyrene fra «krybbe til død». De har ikke tatt med det som skjedde før fôret havnet på fôrbrettet, eller etter at metanet er kommet ut i atmosfæren, og det må naturligvis gjøres for å få et fullstendig bilde.

For begynne med fôret. Dette er planter som har vokst et sted på jorden, enten i Norge eller et annet sted. Men uansett hvor veksten har skjedd, er det med de grunnleggende innsatsfaktorene vann og mineraler fra jorden, sollys, og karbon i form av CO2 fra atmosfæren. Som et biprodukt slippes oksygen ut. Dette er basis biologisk kunnskap. Plantene har overhodet ingen fossil opprinnelse, noe man ofte kan få inntrykk av. Dette karbonet går så videre i et kretsløp, blir spist av dyra og kommer til slutt ut igjen enten som avfall, eller som kjøtt og andre produkter.

Dyra og menneskene som spiser dem slipper til syvende og sist ut alt som ulike former for avfall, som dels kommer tilbake til jorda, og dels i atmosfæren som CO2 eller metan (CH4), og særlig drøvtyggere slipper ut mye som metan. Metan har som kjent en betydelig større klimagassvirkning enn CO2, tall fra 10-25 ganger så stor er nevnt. Dette er gjort til et stort poeng i regnestykkene.

Annonse

Men et enda viktigere poeng her, som ikke er nevnt, er at uansett faktor, vil metan i atmosfæren etter hvert brytes ned av sollyset til CO2 + vann, med en halveringstid på ca. 12 år. Dette betyr at metan ikke bygges særlig opp i atmosfæren, men holder seg på at lavt nivå, ca. 1,7 ppm (tusendels promille). Med et uendret dyretall vil ikke metaninnholdet fra dyrehold øke overhodet.

Det som etterhvert kommer tilbake til atmosfæren er derfor ikke mer enn det som opprinnelig ble tatt opp av plantene dyra spiste (trolig litt mindre), og klimavirkningen av selve dyreholdet blir da netto nær null –> CO2 inn = CO2 ut. Det som kommer i tillegg er utslipp fra andre kilder i forbindelse med jordbruksproduksjonen, som diesel til traktorer og transport, kunstgjødsel, sprøytemidler, strøm til kjølelagre, vanning, osv. Dette kan være betydelig, men er åpenbart neppe særlig større for dyrehold enn for planteproduksjon, og ofte betydelig mindre. Hva som vil være utslippet i det enkelte tilfellet, vil variere betydelig, avhengig av mengden av disse andre innsatsfaktorene.

Intensiv planteproduksjon, og spesielt avocado fra Chile, har høyst sannsynlig betydelig større klimagassutslipp enn storfekjøtt fra Breim. Totalbildet til Faktisk.no er derfor helt feil.

Hvorfor Cicero og de andre instituttene ikke har tatt med opptaket av CO2 til å produsere fôret og nedbrytingen av metan i atmosfæren i sine regnestykker, blir bare spekulasjoner. Disse får eventuelt komme med sine egne begrunnelser for det.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vindmølleparkar er også plansak