Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fakta om utbrudd av fugleinfluensa

Årets fugleinfluensautbrudd har vært et av de største i Europa noen gang. Utbruddet har ført til at flere millioner både tamme og ville fugler har dødd eller blitt avlivet.

Dialog: Tiltakene og restriksjonene ved utbrudd av fugleinfluensa skal nå evalueres. Da er det naturlig at vi har en god og konstruktiv dialog med alle som driver med fjørfe, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Dialog: Tiltakene og restriksjonene ved utbrudd av fugleinfluensa skal nå evalueres. Da er det naturlig at vi har en god og konstruktiv dialog med alle som driver med fjørfe, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Johannes Solberg og Raymund Lester-Watvedt skriver i Nationen at Mattilsynet har iført seg keiserens nye klær, når vi har innført smitteverntiltak i form av portforbud for å beskytte fjørfe mot en dødelig dyresykdom. Vi vil gjerne bidra med noen faktaopplysninger.

Årets fugleinfluensautbrudd har vært et av de største i Europa noen gang. Utbruddet har ført til at flere millioner både tamme og ville fugler har dødd eller blitt avlivet, noe som medfører store dyrevelferdsmessige konsekvenser. Det er første gang denne sykdommen har blitt påvist i Norge, og det er påvist minst 49 tilfeller av høypatogen fugleinfluensa på villfugl dette året, ikke bare de to tilfellene det henvises til i kronikken.

I kronikken henvises det også til at Mattilsynet har åpnet opp for tidligjakt på gås. Tidligjakt er oftest knyttet til behov for skadefelling. Det er kommunene som gir slike tillatelser.

Det står også at Mattilsynet tillot å slippe løs 7500 tamme fasaner og rapphøns for trening før portforbudet var opphevet. Det var ikke en beslutning Mattilsynet tok.

Det er ofte vanskelig å si sikkert hvor smitten har kommet fra, men i European Food Safety Authority (EFSA) sine rapporter vises det til utbrudd med sannsynlig smitte fra ville fugler, til både utegående fjørfe og fjørfe som holdes innendørs. I tillegg spres smitte ved direkte eller indirekte kontakt mellom fjørfehold, for eksempel ved handel med dyr eller trafikk av personer.

Annonse

Det etterlyses dokumentasjon på smitteoverføring mellom utegående høns og fjørfe i lukkede anlegg, og Mattilsynet kritiseres for å hevde at smitten som er påvist i besetningene i utlandet, har kommet fra villfugl. Vi forholder oss til den informasjonen vi får fra våre naboland og til risikovurderingene som Veterinærinstituttet gir oss. Vi ønsker også å minne om at det ble påvist fugleinfluensa hos tamme utegående fugler i en fuglepark i Rogaland like etter at portforbudet ble innført høsten 2020. Det er stor sannsynlighet for at disse tamme fuglene ble smittet av ville fugler.

Høypatogen fugleinfluensa er en A-sjukdom. Et utbrudd hos tamfjørfe medfører store konsekvenser. Hvis den blir påvist i en hønseflokk, vil hele besetningen bli avlivet. Det vil også bli satt i verk strenge tiltak for besetninger i nærheten og andre kontaktbesetninger.

Vi har hatt strenge smitteverntiltak for alt tamfjørfe i lang tid, blant annet portforbud. Mange, forhåpentligvis flertallet, har vært lojale mot tiltakene, og vi har unngått smitteoverføring fra villfugl. Det er ikke bare fjørfe i «lukkede anlegg» vi er bekymret for at skal bli smittet. Det gjelder selvfølgelig alle typer fjørfehold, også hønene som lever ute.

Det er krevende å sikre god dyrevelferd under et portforbud hvis dyreholdet ikke er tilrettelagt for å kunne tilpasse seg endrede smittesituasjoner. Der er vi enige. Det er også flott for hønene å ha mulighet til å være ute, hvis de ikke er utsatt for smitte.

Derimot er vi uenige i at dyr automatisk har det bedre av å gå ute i en situasjon hvor det er høyt smittepress av et dødelig virus i villfuglpopulasjonen. Manglende beskyttelse av egne dyr mot smitte fra villfugl er ikke god dyrevelferd. Alle dyreeiere har en plikt etter Dyrevelferdslovens § 24 til å beskytte dyrene sine mot sykdom, portforbud eller ei.

Det ser ut til at forekomst av høypatogen fugleinfluensa hos ville fugler i Norge kan være den nye normaltilstanden. Dette vil kreve tilpasninger fra myndighetene når det gjelder framtidig regelverk og fra fugleeiere når det gjelder driften, både de som driver produksjon innendørs og de som har utegående fugler.

Tiltakene og restriksjonene ved utbrudd av fugleinfluensa skal nå evalueres. Da er det naturlig at vi har en god og konstruktiv dialog med alle som driver med fjørfe, uavhengig om du har 20 høner ute eller 5000 inne. Sammen skal vi se på hvordan tiltak i fremtiden kan innføres på en god måte. Den dialogen ser vi frem til.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

NHOs distrikslureri