Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fakta om drøvtyggere og klima

Mindre produksjon og konsum av rødt kjøtt er et effektivt klimatiltak.

Foto: Benjamin Hernes Vogl

I et tilsvar til en sak fra Faktisk.no beskrives det fra Olav Sjølie at tall fra Cicero ikke inkluderer karbonopptak fra dyrefôr i livsløp for dyrene «fra krybbe til død». Dette er ikke riktig. Vi er også uenige i at artikkelen til Tore Bergsaker i Faktisk.no bommer fullstendig, slik Sjølie hevder.

I sin kommentar til Tore Bergsaker i Faktisk.no har Olav Sjølie rett i flere ting, uten at det betyr at Faktisk.no tar feil. Sjølie fastslår at livsløpsanalyse, som er et standardverktøy for å beskrive hvilken effekt produkter har på miljøet, inkludert klimagassutslipp, ikke gir et fullstendig bilde av hva som skjer med utslippene over tid.

Over lang tid er alt karbon som spises, fordøyes, formes om til metan og brytes ned igjen en del av karbonsyklusen. Dette inkluderer både kjøtt og avokado. Når det gjelder karbonopptak i planter er det stort sett balanse i regnestykkene, nettopp fordi karbonet går rundt fra atmosfæren til planter og tilbake til atmosfæren igjen. Det som derimot er viktigere i Sjølie’s kommentar, er at en del av plantenes karbon blir omdannet til metan som brytes ned igjen.

Det er riktig at metan, som slippes ut blant annet fra drøvtyggere, brytes ned igjen i atmosfæren til omtrent halvparten over et tiår. Karbondioksid vil også gradvis fjernes fra atmosfæren, men over hundrevis av år. Siden vi slipper ut karbondioksid raskere enn det brytes ned, hoper den seg opp, selv om vi kutter i utslippene. Metanutslipp fra drøvtyggerne er imidlertid langt mer oppvarmende enn karbondioksid i de få tiårene det er i atmosfæren, hvilket er nok til å bidra til økt oppvarming.

Annonse

Fersk forskning som tar opp nettopp denne nedbrytningen av metan i atmosfæren, beskriver i detalj hvordan omtrent konstante metanutslipp ikke bidrar til ytterligere oppvarming, mens økte metanutslipp betyr stor oppvarming, grunnet den 28 ganger større oppvarmingseffekten av metan sammenlignet med karbondioksid. En sakte reduksjon i metanutslippene med 10 prosent over 30 år holder oppvarmingen på grunn av metan konstant, mens en større reduksjon tar oppvarmingen kraftig ned.

Sjølie skriver; «Med et uendret dyretall vil ikke metaninnholdet fra dyrehold øke overhodet». Det har han nesten rett i – det trenges faktisk en liten redusering i dyreantall hvert år for å holde metan konstant. Samtidig er situasjonen i dag ikke at dyretallene er stabile, de øker. Og med dem øker også utslipp av både CO2, lystgass og metan. Regnestykket er enkelt.

Hvis vi reduserer antall drøvtyggere globalt vil andelen av metangass fra disse gå ned. Situasjonen i dag er imidlertid motsatt: Over lengre tid har antallet drøvtyggere globalt gått kraftig opp. Dermed har de totale utslippene fra disse dyrene økt.

Metanutslippene fra drøvtyggere i Norge gikk ned mellom 1990 og 2011. Nå ser vi at utslippene er på vei opp igjen med en årlig økning på 1 prosent siden 2011. Vi må også huske på at Norge allerede har bidratt til klimaendringer med et høyt antall drøvtyggere over lengre tid og at drøvtyggere, i tillegg til metan, står fremdeles for mye større utslipp av karbondioksid og lystgass enn andre typer dyr.

Dype og raske kutt er nødvendig, derfor må flere tiltak gjennomføres samtidig. Ved å redusere både metan og andre klimagasser, kan vi begrense oppvarmingen. Effektivisering i landbruket hjelper også; ved å produsere samme mengde kjøtt fra drøvtyggere over kortere tid kan vi redusere antall dyr og dermed utslipp av metangass. Dette må gjøres parallelt med at vi finner måter å fange karbondioksid fra lufta for hvis vi skal begrense oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader.

Hvis vi klarer å kutte i utslipp fra blant annet landbruket, vil verden i mindre grad være avhengig av ikke-eksisterende og uprøvd teknologi for å unngå dramatiske klimaendringer. Blant de mest effektive tiltakene innenfor matsystemet er mindre produksjon og konsum av rødt kjøtt, som Faktisk.no helt riktig kommenterer, kombinert med redusert matsvinn.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Småbruker med hest og fire kyr