Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EUs skogstrategi og hogstformer

Det har vært mye debatt om EUs skogstrategi. På fredag ble strategien offentliggjort, og hva sier så EU-kommisjonen om hogstmetoder?

Ved en flatehogst hogges de fleste trærne på flata, deretter plantes det på nytt. Foto: Ida Aarø, Norges Skogeierforbund
Ved en flatehogst hogges de fleste trærne på flata, deretter plantes det på nytt. Foto: Ida Aarø, Norges Skogeierforbund

Strategien legger vekt på at skogen må drives bærekraftig, slik at det tas hensyn til biologisk mangfold og de naturgitte forholdene der skogen vokser. Kommisjonen ønsker seg større mangfold, spesielt mer løvtrær og blandet skog, og skog der trærne har forskjellig alder.

Flatehogst kan brukes der det er faglig forsvarlig. I Norge er det gode skogfaglige grunner til at vi flater, og ikke plukker ett og ett tre, slik vi gjorde for 100 år siden.

For hundre år siden sto det dårlig til i den norske skogen. Over en lang periode hadde man drevet et intensivt skogbruk uten å legge vekt på å få opp igjen nye trær, noe som gjorde at skogen var glissen og uthogd. Den gang brukte man nettopp plukkhogst, som går ut på at man hogger trær over en viss diameter og lar resten stå.

Som en del av gjenreisningen av Norge etter krigen, ble det satt i gang omfattende skogplanting og man gikk over til å behandle skogområder som enheter, bestand, i stedet for å plukke ett og ett tre. Omleggingen av skogbruket er mye av forklaringen bak at vi nå har tre ganger så mye skog i Norge som det vi hadde for 100 år siden.

Annonse

Når vi planter til et område, vokser trærne jevnt gjennom hele livsløpet og har cirka lik alder og størrelse. Dermed er det også rasjonelt å hogge mesteparten av trærne samtidig. Hvis man begynner å «plukke» i disse bestandene, er det stor risiko for at de trærne som står igjen blåser over ende eller blir angrepet av råtesopper.

Denne måten å drive skogbruk på, gir dessuten optimal vekst og produksjon, og skogen binder mye CO2. Et generelt forbud mot å hogge flater vil føre til redusert vekst i den norske skogen, som i sin tur vil føre til lavere CO2-binding og redusere tilgangen på tømmer.

Lavere tilgang gir ofte høyere pris. Hogstene i seg selv er også dyrere å gjennomføre fordi skogsmaskinene må bruke lengere tid på å hogge og transportere tømmeret ut av skogen.

Samtidig ville ikke et slikt forbud være til fordel for det biologiske mangfoldet. Det blir i utgangspunktet svært lite død ved, få gamle store trær og færre løvtrær i en skog der en bruker lukkete hogstformer som plukkhogst.

Plukkhogst kan likevel egne seg noen steder, for eksempel for å legge til rette for friluftsliv og enkelte arter som er tilpasset slik skog. Det gjelder imidlertid kun i gran- og edellauvskog, fordi disse treslagene kan vokse opp i skyggefullt miljø. Furu- og bjørkeskog, som vi har mye av i Norge, trenger mye lys for å etablere seg. Der egner det seg dårlig med plukkhogst.

Etter å ha lest EUs skogstrategi kan vi altså konkludere med at EU-kommisjonen ikke forbyr flatehogst. I Norge driver vi et bærekraftig skogbruk som tar hensyn til naturmangfoldet, og det har vi tenkt å fortsette med, enten vi bruker den ene eller den andre hogstmetoden.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Verdiskaping over hele landet med «fornybarbud»