Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er vi herre i eget hus, eller er vi husmenn underlagt EU?

Høringen om den såkalte NAV-skandalen fremsto som en doktorgrad i ansvarsfraskrivelse.

Nav-skandalen: Den ene etter den andre har beklaget uretten, skriver innsenderen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Nav-skandalen: Den ene etter den andre har beklaget uretten, skriver innsenderen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Den ene etter den andre beklaget at denne uretten hadde kunnet skje, og at det var gått altfor lang tid før uretten og feilpraktiseringen var stoppet. En etter en beklaget de at ikke akkurat de hadde fått melding om dette på et tidligere tidspunkt, for da skulle de tatt tak i saken og de skulle stoppet dette umiddelbart.

Så pekte de på tidspunkter i tidslinjen der de mente det hadde vært naturlig at de hadde fått beskjed. Med denne retorikken forsøkte de å indirekte legge skyld og ansvaret på en annen. Mye kan sies om dette og det kommer sikkert også til å bli gjort i tiden fremover, så det vil jeg la ligge i denne omgang.

Når ledende politikere kaster seg på denne ansvarsfraskrivelsen vil jeg rette oppmerksomheten mot hvordan kunne skandalen oppstå, eller vært unngått. Saken viser til fulle at Norge ikke er herre i eget hus. EU sine direktiver overstyrer/setter vedtak i Stortinget ut av funksjon, da EU retten overstyrer norsk lov.

Er derfor interessant å spørre om dette også kan gjelde andre saksområder. For eksempel innen energi, (ACER) for å nevne et område jeg mener det er svært viktig at vi ikke mister kontroll og styring på.

En forutsetning for at vårt demokrati skal fungere er at vi har åpne prosesser rundt politiske prosesser og vedtak. En må utrede de juridiske sider og konsekvensene av implementeringen av EU direktiver og forordninger. Skal vårt demokrati fungere må vi ha åpne prosesser rundt det vi slutter oss til.

Annonse

Når det norske folk ved to anledninger har sagt nei til medlemskap i EU blir det for meg betenkelig når vi slutter oss til og gir fra oss styringen på flere og flere områder nesten uten debatt. For så i etterkant undres på hvorfor det blei slik, når en ser virkningen.

Hvor var debatten om konsekvensene av at Norge sluttet seg til EØS-trygdeforordningen? Hadde vi en åpen grundig debatt der alle sider også de fremtidige juridiske konsekvenser var belyst? Utredet vi de juridiske sidene ved dette, målt opp mot norsk lov? Når en nå ser på dette i lys av de ønsker ledende politikere hadde i debatten om trygdeeksport, hadde vi da benyttet oss av retten til å legge ned veto?

Det er muligens ikke så merkelig at det sitter langt inne for den politiske eliten i Norge og oppriktig beklage den urett mange er utsatt for, for de har jo aktivt forsøkt å «kriminalisere» dette. Problemet deres er i første rekke at EU retten overstyrer vedtak i det norske storting. Muligens har denne feilen pågått lenger tilbake i tid enn 2012.

Jeg håper vi derfor får en langt mer åpen debatt rundt vårt forhold til EU og alle de direktiver og forordninger vi slutter oss til og hvordan dette vil påvirke oss.

Skal EU styre viktige områder her til lands, eller det norske storting som vi kan avsette vært fjerde år om vi ikke er fornøyde styre Norge?

Helt avslutningsvis vil jeg presisere at dette ikke er et innlegg i forhold til tillit eller mangel på sådan generelt i forhold til NAV. Der har jeg mange tanker som jeg muligens vil meddele på et senere tidspunkt.

I denne omgang hadde jeg et behov for å bemerke ledende politikere sin motvilje til og ta selvstendig ansvar i en for mange tragisk og svært belastende sak. Der mange urettmessig er dømt for trygdesvindel. Samt politikernes iver etter å knytte Norge mer og mer til EU mot folkets uttrykte vilje i 72 og 94.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Organisering gir motstandskraft også for småbønder