Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er nordmenn klare for genredigert laks, hvete eller poteter?

Flertallet av norske forbrukere svarer at så sant hensikten er god, er de positive til genredigering i norsk landbruk og akvakultur. Mange er bekymret for helse og miljø, men tilliten til norske fagmiljøer høy.

Om lag 60 prosent av befolkningen er positive til genredigering for å bedre dyre- og fiskehelse. Foto: Colourbox
Om lag 60 prosent av befolkningen er positive til genredigering for å bedre dyre- og fiskehelse. Foto: Colourbox

Innlegget er skrevet av Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie, medlem av GENEinnovate og tidligere seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Elisabeth Gråbøl-Undersrud, fungerende direktør i Bioteknologirådet og Eli Grindflek, prosjektleder i GENEinnovate.

Det viser en fersk undersøkelse blant 2000 nordmenn som vi i det næringsrettede forskningsprosjektet GENEinnovate har gjennomført for å vite mer om hvilke holdninger nordmenn har til å bruke genredigering i norsk matproduksjon. I forskningsprosjektet samarbeider forskere, næringsaktører og det offentlige for å undersøke om genredigering kan være et bidrag til bærekraftig matproduksjon i norsk landbruk og akvakultur.

Både her hjemme og internasjonalt er det få studier som har sett på hvilke holdninger forbrukerne har til genredigert mat. Vi ønsket å undersøke hvor mye de vet om genredigering og den mest kjente metoden for å klippe og lime i gener til levende organismer, CRISPR. Vil forbrukerne ha genredigert mat? Hva er viktig hvis Kari og Ola Normann skal kjøpe eksempelvis genredigert laks, svin, hvete eller poteter? Og i hvor stor grad uroer nordmenn seg for at genredigert mat skal medføre risiko for helse og miljø?

Aller mest positive er forbrukerne til å bruke genredigering for å redusere sprøytemiddelbruk og avlingstap, for eksempel potet som bedre motstår tørråte. Her svarte nesten 70 prosent at de var positive. Over 60 prosent var positive til å bruke genredigering for at planter som hvete bedre skal tåle endringer i klimaet.

Nesten halvparten av respondentene var også positive til å bruke genredigering for å utvikle høytytende planter, for eksempel hvete med større korn eller flere korn per aks. Men å skulle bruke den samme metoden for å utvikle høytproduserende dyr, møter motstand hos forbrukeren. Kun 20 prosent av de spurte var positive til å øke ytelsen i husdyr, for eksempel kyr med økt muskelmasse eller melkemengde. Om lag 60 prosent var imidlertid positive til genredigering for å bedre dyre- og fiskehelse, for eksempel slik at gris eller storfe ikke blir rammet av smittsomme sykdommer.

Annonse

At høy nytteverdi er viktig for forbrukerne, viser også svarene når forbrukerne blir spurt om bruk av genredigering til formål som kan oppfattes som «trivielle» – som å endre fargen på laksefilet – noe nesten 70 prosent var negative vil.

Et annet hovedfunn er at nesten halvparten var helt eller delvis enige i at det kan være uetisk å ikke ta i bruk genredigering for å løse store samfunnsproblemer, som endringer i klima. Bare en drøy femtedel var helt eller delvis uenige, noe som kan tyde på at holdningene er i endring – ikke minst blant de yngre.

I GENEinnovate er ett av delprosjektene å utvikle poteter som er resistente mot tørråte, og derfor ikke må sprøytes like mye som i dag. Markedet for økologisk mat er i vekst, både i Norge og internasjonalt. Forbrukere oppgir bekymring for kjemiske sprøytemiddel, som ikke er tillatt i økologisk matproduksjon, som en viktig årsak til å velge økologisk.

Vi ønsket derfor å undersøke hva folk mener om å ta i bruk genredigering i økologisk matproduksjon. Nesten 60 prosent var positive til å ta i bruk teknologien dersom planten da kan dyrkes uten å bruke sprøytemidler. Bare 16 prosent var negative. I dag er imidlertid ikke genteknologi tillatt brukt i økologisk matproduksjon. Kanskje blir det lov i fremtiden?

Et aspekt som påvirker forbrukernes holdninger til genredigerte planter og dyr, er bekymring for om de er trygge. Rundt 60 prosent oppga at de var litt eller meget bekymret for om genredigert mat kan ha negative konsekvenser for helse og miljø. Denne bekymringen finner vi også igjen i tidligere undersøkelser om genmodifisert mat, til tross for at fagmiljøene er enige om at de de genmodifiserte produktene på verdensmarkedet er trygge å spise. Svarene kan tyde på at det er behov for mer kunnskap om genteknologi og mat. For mens 96 prosent kjenner til begrepet genmodifisert mat, svarte bare halvparten av de spurte at de hadde hørt om genredigering. Kun 21 prosent oppga at de har litt eller god kjennskap til teknologien.

Selv om mange av de spurte uttrykte bekymring for helse og miljø, er vi glade for at omtrent 70 prosent svarte at de hadde tillit til at genredigerte produkter med godkjentstempel fra norske myndigheter vil være trygge å spise og trygge for miljøet. Over 60 prosent hadde også tillit til at norske forskningsmiljøer og avlsselskaper ville brukt genredigering til beste for samfunnet og miljøet.

Én ting er et stort flertall samstemt om: At genredigerte produkter bør merkes, og at merkingen bør forklare hvilken egenskap som er endret og hvorfor. I GENEinnovate jobber vi for å bygge kompetanse om genredigering i husdyr, fisk og planter i Norge. Forhåpentligvis kan teknologien som vi utvikler gagne samfunnet. Som forbruker skal du vite at vi tar bekymringene dine på alvor. I prosjektet vil vi derfor også grundig undersøke risiko. Norsk mat skal fortsatt være trygg – både for deg og for miljøet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Heller fakta enn historier om maten