Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er Nationen en distriktsavis?

Nationen beskylder i praksis landsmøteutsendinger til Høyre, Senterpartiet og Venstres for å være styrt av lakselobbyen. Det er en grov påstand og en undervurdering av vår evne til å tenke selv.

Oppdrett: Vi ønsker slettes ikke noen statlig grunnrenteskatt av våre distriktsnæringer, skriver innsenderne. Foto: Kamila Kozioł / Mostphotos
Oppdrett: Vi ønsker slettes ikke noen statlig grunnrenteskatt av våre distriktsnæringer, skriver innsenderne. Foto: Kamila Kozioł / Mostphotos

Vi er alle drevne politikere som er vant til å møte ulike interessegrupperinger. At VGs spaltister i Akersgata kan ha et så nedlatende syn på politikere utenfor Oslo overrasker ikke, men Nationen bør gå i seg selv når avisen går i konflikt mot så vel distriktsnæringslivet som kommunene utover i landet.

Sannheten er at vi tok debatten fordi vi slettes ikke ønsker noen statlig grunnrenteskatt av våre distriktsnæringer. Vi vil ha økte investeringer for å utvikle næringen og nye, bærekraftige arbeidsplassar langs kysten.

Sannheten er at vi ikke er forledet av en næring, men ser saken slik store deler av norsk samfunnsliv ser den.

KS, NHO og LO er blant de store aktørene som er på linje med mindretallet i NOU 18:2019, der det er anbefalt en ordning som sikrer kystkommunene og næringen godt. Med støtte fra Nettverket for fjord- og kystkommuner, lokalt-, regionalt,- og nasjonalt næringsliv, Noregs Bondelag, Norges Skogeierforbund og Norges Fiskarlag, reiselivet, distriktskommuner og regionråd.

Utvalgsflertallet mener at Norge må redusere selskapsskatten for å hindre utflagging. Dette ønskes finansiert ved å sterkt øke skatten på næringer de mener er bundet fast til landet. De peker på næringer som skogbruket, reindriften, sjøfarten, mineralnæringen, fiskeriene og jordbruket som andre mulige grunnrentenæringer. Havbruket og alle disse næringene betaler i dag alle ordinære skatter og avgifter.

Annonse

Sondre Hansmark er helt på viddene når han hevder at beskatningen av havbruket i dag er på 3 prosent. Laksebedriftene betaler som andre bedrifter 22 prosent skatt. I tillegg betaler de til Havbruksfondet som tilgodeser kommuner, fylkeskommuner og staten. Havbrukskatteutvalget har en todelt innstilling.

Flertallet som Nationen støtter, ønsker å flytte inntektene fra konsesjonssalg bort frå vertskommunene og over til staten. Det gir om lag 1,5 milliarder i årlig tap for kystkommunene. De foreslår også en statlig grunnrenteskatt på 40 prosent, i tillegg til selskapsskatten. Dette gir nært en tredobling av skattenivået for havbruksbedriftene.

Dette vil flytte milliarder fra kysten, og skal bidra til å redusere skattene for andre næringer, ikke sjelden i bynære strøk. Mindretallet er ikke mot skattlegging, men mener at brorparten av inntektene må tilføres kystkommunene. I tillegg foreslår de at havbruksnæringen betaler en arealleie til kystsamfunnene.

Våre innvendinger til en statlig lakseskatt handler om to prinsipp som er viktige i et distriktsperspektiv:

1. Skattebelastningen på distriktsnæringene i forhold til andre næringer. En ny statlig lakseskatt vil komme på toppen av annen skattlegging og forskyve skattebelastningen over på distriktsnæringslivet, siden naturressursbasert næringsliv i hovedsak er nettopp lokalisert i distriktene.

2. Fordelingen av skatteinntektene. Det er svært viktig at vertskommunene langs kysten har evne til samarbeid med havbruksnæringen om innovasjon og gode miljøløsninger.

Derfor er vi enige i at havbruksnæringen skal bidra til fellesskapet, men at inntektene skal komme vertskommuner og lokalsamfunn til gode, i motsetning til en statlig grunnrenteskatt

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Energiproduksjon og luftens baroner