Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er naivitetens tid forbi?

Mange av oss har ikke opplevd en unntakstilstand i trygge Norge tidligere. Koronaen ble den første. Covid-19 har skapt frykt i en hel verden. I Debatten på NRK sa forsker Gunhild Alvik Nyborg: «vi er i krig!», noe som skapte sterke reaksjoner. Men, hadde hun rett? Spørsmålet henger fortsatt i luften.

Prøver blir testet for covid-19. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Prøver blir testet for covid-19. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Hvordan oppstod dette viruset? Er det menneskeskapt? Hvordan smitter det? Kan vi reddes av en vaksine? Først fikk vi vite at utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i desember, og ble i begynnelsen knyttet til et matmarked i denne byen. Senere er det spekulert i at det finnes kompetanse på å kunne lage virus i samme området. Om noen hadde ønske om det. Uansett, viruset spredte seg raskt i området, og så fra Kina til store deler av verden. 12. mars 2020 ble utbruddet erklært som en pandemi av WHO.

Trygge Norge måtte stenge ned. Tiltak fra storting og regjering ledet an nedstengningen. Det var som å leve i en thriller. Vi ble sittende hjemme, lese nyheter og oppdatere oss på elendigheten. Og angsten for å miste noen nære var stor. Restriksjoner om å vaske hendene var en ting, hytteforbud en annen. Hjemmekontor og hjemmeskole ble hverdagen for mange. Plutselig var alt annerledes, vi ante ikke hva nær framtid ville by på.

Vi måtte handle raskt, få oversikt over smitte og hindre at smitten kom ut av kontroll. Vi var sårbare fordi vi sårt manglet utstyr. Alle land laget sine regler for å håndtere situasjonen. Dette vanskeliggjorde våre helt nødvendige innkjøp fra andre land. Alle land måtte sikre seg selv, før de kunne selge noe videre. Å sende varer mellom landene ble fort krevende.

Usikkerhet rundt egen matsikkerhet ble også tema. Var det en for stor risiko å være avhengig av andre lands matproduksjon i en slik situasjon? Det kan fortsatt bli en krevende situasjon, om ikke store matproduserende land får kontroll over smitten. Den anstrengte situasjonen er ikke over enda. Matlager hjemme må styrkes og beredskap bygge opp nå!

Jeg håper vi kan ta lærdom av egen naivitet nå, og ruste oss for en mer krevende og kaldere verden. Selvforsyningsgraden må opp! Vi trenger en offensiv holdning i mat- og landbrukspolitikken!

Det er få tegn som tyder på at verden blir fredelig. Ledende stormakter viser herskelyst framfor nestekjærlighet. De konkurrerer om å være størst og farligst. Det bekymrer meg. Det samme gjør utviklingen i det internasjonale samarbeidet. Hvor USA trekker seg mer og mer ut av viktige samarbeidsorgan som FN og WHO, mens Kina styrker sine posisjoner i de samme fora. Samtidig utfordrer Russland og Kina NATO med falske nyheter. Dette er et urovekkende bilde.

Det kommer til å gi oss krevende oppgaver framover. Det pusterommet vi har her hjemme nå, må brukes til å sette Norge og våre innbyggere i stand til å møte tøffere tider som etterdønninger av denne pandemien.
Annonse

Om Covid-19 er et stridsvirus, altså et virus laget for å slå ut andre land, vet vi enda ikke. Men om det stemmer, vil vi kunne gå en krevende tid i møte. For oss vil det være en ny situasjon å stå i. Og det vil skape mistillit overfor et land som har god oversikt over vår kritiske infrastruktur. Også selve viruset kan være mer krevende å finne vaksine til, for å gi oss immunitet.

Vi har dyrekjøpt lærdom rundt sikkerhet og beredskap fra denne unntakstilstanden. Den må brukes for å sikre oss bedre for framtida, uansett krig eller fred. Vi skal fortsatt jobbe for sterke internasjonale samarbeid, men vi må også være klar over at i urolige tider er mange andre land berørte på samme tid. Da må vi kunne svare ja på spørsmålet: Kan vi stole på egen sikkerhet og beredskap?

På Stortinget så vi alvoret og skjønte at vi måtte handle raskt. Derfor nedsatte vi en egen koronakomite som bestod av våre partiledere. Det viser evne til å tenke tverrpolitisk og å finne felles løsninger. Det er en styrke for oss.

I Norge har vi hatt som kjøreregel at når det gjelder landets budsjetter holder vi igjen i gode tider, og kjører på med mer penger i krevende tider. Denne våren har vært krevende på alle måter. Utfordringene har stått i kø. Vi har møtt mange på teams denne våren, og hørt hva de ulike aktører har stått i.

Det har vært sterkt på mange måter å høre alle de historiene. Vi har lagt mye arbeid i å imøtekomme de vi mener trenger støtten aller mest. Og de er det mange av. Og vi har brukt mye tid på å finne kompromisser og flertallsenigheter, der det har vært mulig. Det gir landet og næringslivet forutsigbarhet og trygghet.

Men, jeg er spent på veien videre. Hvor er vi egentlig i dag? Lederen for WHO har avlyst andre møter i dag, for å holde USA og Trump om bord i fortsettelsen. Han har en krevende jobb.

Vi registrerer daglig økende smittetallene fra Brasil, Russland, Kina og USA og i de Afrikanske landene. Og Sverige kjører sololøpet videre.

Dette er ikke over dere! Det kommer til å gi oss krevende oppgaver framover. Det pusterommet vi har her hjemme nå, må brukes til å sette Norge og våre innbyggere i stand til å møte tøffere tider som etterdønninger av denne pandemien. Kanskje er det bare begynnelsen på noe verre. Den usikkerheten får vi leve med.

For å møte det som måtte komme, må vi ikke tro at dette snart er over, og at vi ikke vil være berørt av dette i lang tid framover.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi skal styre norsk jernbane – ikke EU