Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er Mattilsynet på hønenes side?

Vi nekter å la folk som mener et liv i fjøset er god dyrevelferd styre vårt dyrehold.

Misfornøyd: Fugleinfluensa hjemler ikke forbudet mot utegående høner, mener innsenderne. Foto: Privat
Misfornøyd: Fugleinfluensa hjemler ikke forbudet mot utegående høner, mener innsenderne. Foto: Privat

I et tilsvar til «hønseopprøret» gir Mattilsynets Ole-Herman Tronerud uttrykk for stor bekymring over at enkelte trosser tilsynets vedtak om portforbud for tamfugler.

Troneruds bekymring er sikkert berettiget ut fra hans syn på hva et verdig liv skal være. La oss da skissere opp hvordan en høne i et industrialisert hønsehold lever sitt korte liv: Rett før verpeklar alder settes høna inn i en betongbygning sammen med tusenvis av andre høner, ni stykker per kvadratmeter.

Ammoniakk-konsentrasjonen i lufta er så høy at ansatte ved hønseriet alltid går med gassmaske når de må inn på sin daglige runde og plukke døde høns. Dagene for høna er gjennomregulert; lyset, temperaturen, fóret, slik at høna skal legge mest mulig egg. Dette regimet kan vare litt over ett år. Da er høna helt utslitt, og må byttes ut med et nytt «innsett». Dette synes Tronerud er god dyrevelferd.

Det er i lys av ovenstående et særdeles provokativt innlegg Tronerud har skrevet. Det er i det hele tatt meget spesielt å komme på ideen om å bruke dyrevelferd som et argument mot «hønseopprøret». Vi som nekter å ta hønene inn gjør jo dette nettopp på grunn av dyrevelferd, helse og produksjon av sunne produkter.

Er det da smittefarlig med utegående dyr? Undersøkelser viser tvert imot at de aller fleste utbrudd skjer i lukka kommersielle besetninger. Dette kommer frem i rapporten «Avian influenza in Europe». Noen eksempler: Vinteren 2020/2021 var det en rekke utbrudd av fugleinfluensa i Europa. Tyskland hadde 43 utbrudd som totalt omfattet 595.329 fugler. 40 av besetningene var kommersielle, 3 var bakgårdsflokker. Minst 35 av besetningene hadde ikke tilgang til uteområde.

Annonse

Nederland hadde i denne perioden fire utbrudd som omfattet totalt 68.193 fugler. Alle besetningene var kommersielle.

Polen hadde 39 utbrudd som omfattet totalt 2.419.463 fugler. 33 av 39 besetninger var kommersielle. Kun åtte av disse besetningene hadde tilgang til uteområde.

Vi nekter å la mennesker som synes at det er god dyrevelferd å la en gris eller høne gå inne hele livet i et trangt fjøs styre vårt dyrehold. Så vidt vi vet har ingen andre land portforbud nå, selv om det i flere land i sommer er påvist fugleinfluensa på ville fugler.

Når Mattilsynet likevel tillater tidligjakt på gås i «høyrisikoområdet», med fare for fremskyndet trekk og smitte til nye områder, er dette respektløst ovenfor de som nå er underlagt portforbud. Tronerud skriver i innlegget at «dersom smittefaren minker, vil portforbudet oppheves eller reduseres så raskt som mulig». Vi må minne om at det nå har gått flere uker uten nye funn.

Høner og andre tamfugler er beitedyr, skapt for eng, sol og insekter. Eksplorative dyr må få leve ut sine medfødte instinkter. Forbud mot dette er å ta fra dyrene muligheten til å få tilfredsstilt grunnleggende adferdsmessige og dyrevelferdsmessige behov.

Fugleinfluensa har eksistert fredelig blant villfugler og utegående tamfugler i hundrevis av år. Den høypatogene varianten oppstod i 1997 i Hong Kong, samtidig med industrialiseringen og globaliseringen av fjørfesektoren. I stedet for at en naturlig driftsform må tilpasse seg eller vike for en svært intensiv og sensitiv industri, er det på høy tid at landbruket tilpasser seg.

På vegne av «Hønseopprøret»: Camilla Lester-Wadtved, Espen Thunshelle Ringstad, Tore Jardar Skjønsholt Wirgenes og Johannes Solberg.

Neste artikkel

Mer distriktsjordbruk, flere småbrukere