Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er kumelk mer bærekraftig enn havredrikk?

Alle produkter har fordeler og ulemper, med ulike tids, geografiske- og risikoaspekter.

Må ikke ha: Melk og meieriprodukter utgjør cirka 22 prosent av proteininntaket. Disse tallene viser at vi ikke er avhengig av melk for å dekke proteinbehovet, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos
Må ikke ha: Melk og meieriprodukter utgjør cirka 22 prosent av proteininntaket. Disse tallene viser at vi ikke er avhengig av melk for å dekke proteinbehovet, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos

Ellen Kathrine Ulleberg – fagsjef i Opplysningskontoret for meieriprodukter, publiserte et innlegg i Nationen 9.12 om bærekraften til kumelk i forhold til havredrikk.

Vi er enige med Ulleberg i at bærekraft bør måles i mer enn klimagasser, og at det finnes mange nyanser. Når det er mange ulike bærekraftsmomenter for begge produkter, blir det ikke riktig å kalle ett produkt fullt ut for «bærekraftig» eller «mer bærekraftig» enn et annet basert på noen få elementer man velger å løfte frem.

Alle produkter har fordeler og ulemper, med ulike tids, geografiske- og risikoaspekter.

Klimagassutslipp er en viktig indikator for bærekraft med både globale og lokale konsekvenser, og stor risiko over lang tid. Landbruket er en av de næringer som har mest å tjene på at den globale oppvarmingen ikke overstiger to grader, og da må alle utslipp reduseres jevnt nedover fra nå, til netto null innen 30 år.

Noen av disse utslippene kan reduseres i vårt kosthold. Ulleberg erkjenner at havredrikk har lavere utslipp av klimagasser enn kumelk. Resultater fra livsløpsanalyser viser at havredrikk og kumelk bidrar til henholdsvis 0,21 og 1,5 kg CO2-ekvivalenter per liter.

Ressursutnyttelse til melkeproduksjon ble også fremhevet argument på dens bærekraft. Ifølge standard fôrnormer får man 1,7 liter kumelk av 1 kg kraftfôr eller av 1 fôrenhet grovfôr. For å produsere 1000 liter kumelk trengs det et areal på 2,3 dekar, hvorav 1,1 dekar til korn og resten til gras og innmarksbeite. Det trengs 1 kg havre til 10 liter havredrikk. For å produsere 1000 liter havredrikk trengs det ca 0,3 dekar kornareal.

Annonse

Det trengs åtte ganger så stort jordbruksareal, 3,7 ganger så stort kornareal og 7 ganger så mye nitrogengjødsel for å produsere kumelk som havredrikk. Havredrikk gir derfor klart bedre ressursutnyttelse enn kumelk.

I Norge produseres det om lag 1,2 millioner tonn korn i et normalår. Av dette er det snaue 300.000 tonn havre. Hvis halvparten av norsk havre ble brukt til havredrikk, ville vi fått 1500 millioner liter havredrikk, som er like mye som det totalt produseres av kumelk per år.

Havredrikk kan også i større grad enn kumelk baseres på norske ressurser. Vi kan produseres all den havredrikken vi ønsker på norske arealer, mens kumelk også er basert på importert kraftfôr. Kraftfôr til drøvtyggere inneholder cirka 7 prosent soya.

Havredrikk inneholder lite protein i forhold til kumelk: 0,6 gram mot 3,5 gram per desiliter. Men hvor mye protein trenger vi?

Opplysningskontoret for Meieriprodukter oppgir det daglige proteinbehovet til cirka 1 gram per kg kroppsvekt, som tilsvarer rundt 70-80 gram protein per dag. På grunnlag av Helsedirektoratets årlige rapport Utviklingen i norsk kosthold i norsk kosthold kan vi regne ut at det faktiske daglige proteininntaket er 110 gram per person, som er cirka 50 prosent høyere enn behovet.

Melk og meieriprodukter utgjør cirka 22 prosent av proteininntaket. Disse tallene viser at vi ikke er avhengig av melk for å dekke proteinbehovet.

Ellen Kathrine Ulleberg skriver: «Melk og meieriprodukter er ikke bare kilder til protein i det norske kostholdet, men bidrar også med jod, kalsium vitamin B2, vitamin B12 og fosfor.»

Dette kan oppfattes som at havredrikk ikke inneholder noe av disse stoffene. Men ifølge innholdslisten for Tine sin Gryr havredrikk inneholder havredrikken like mye jod og kalsium som kumelk. Havredrikk inneholder ikke fosfor og litt mindre vitamin B12, men inneholder til gjengjeld vitamin B9 og vitamin D, som ikke finnes i kumelk. Og havredrikk inneholder svært lite mettet fett.

Oppsummert blir dette at det norske folk vil klare seg utmerket ernæringsmessig med å bruke havredrikk på frokostblandingen eller i grøten, i stedet for kumelk. Gjør de det, bidrar de til lavere utslipp av klimagasser, høyere norskandel av mat, mindre energiforbruk og miljøbelastning av kunstgjødsel, og bedre utnyttelse av norske jordressurser.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Grytten-utvalget foreslår å kostnadsføre jord- og kvoteleie