Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er jordbruksopprørets time kommet?

I fjor ble den norske bonden avspist med tiøringer i prispåslag på varene. På tide med et bondeopprør med forbrukerne på laget?

Bondens allierte: Forbrukermakt og bondemakt må gå i takt, skriver innsenderen. Foto: Siri Juell Rasmussen
Bondens allierte: Forbrukermakt og bondemakt må gå i takt, skriver innsenderen. Foto: Siri Juell Rasmussen

Til tross for det nedslående jordbruksoppgjøret i fjor brettet bøndene opp ermene og produserte det remmer og tøy kunne holde. Samfunnsoppdraget, som er trygg mat til det norske folk, kom foran deres egen lommebok.

Jordbrukspolitikken styres fortsatt etter en modell fra 1973 da 10-øringer var godkjent betalingsmiddel. Tar vi et tilbakeblikk på målprisene som ble fastsatt i 2020 fikk mjølkebonden ikke én eneste øre. Potetdyrkeren ble avspist med 13 øre påslag for ett kilo, og kornbonden kunne se frem til en økning på 17 øre per kilo for matkorn. Den eneste som kunne «gni seg i hendene» var grisebonden, som fikk hele 1,46 kroner mer per kilo for svinekjøttet.

Mange av husdyrbøndene fikk økte fôrkostnader på grunn av prisøkninger og valutasvingninger. Med andre ord mye mindre penger igjen i egen lommebok.

I 2019 hadde norske bønder i snitt ei årslønn på 711 200 kroner. Av dette utgjorde næringsinntekta fra jordbruket 201 300 kroner, mens lønnsinntekta lå på 298 800. Det betyr at bare 28 prosent av inntekta til den norske bonden kommer fra garden, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Er dette noe av forklaringa på at 8000 gårdsbruk har blitt lagt ned de siste ti årene? I tillegg til å produsere trygg mat til egen befolkning, må bøndene også ha flere jobber utenfor garden.

Selv om mesteparten av jorda til nedlagte gardsbruk i dag blir forpakta bort, er det betimelig å spørre; Hva skjer når bonden som forpakter denne jorda ikke har noen arvinger som er villige til å jobbe 24/7 for 10-øringer?

Annonse

Konsekvensene av myndighetenes manglende beredskapsplan når kriser oppstår har vi erfart gjennom tida Covid-19. Allerede i april 2020 måtte storfe importeres fra Tyskland. Et snaut halvår etter var det tomt på reguleringslageret for svin. For et par uker siden ble 22 nordmenn syke av salmonella. Bakterien kunne spores til et import-parti av storfe fra Tyskland.

I forrige uke ble bakterien salmonella typhimurium påvist i svinekjøtt, også det importert fra Tyskland. Denne bakterien er dessuten resistent mot flere typer antibiotika.

Det er så langt ikke knyttet noen sykdomstilfeller til dette funnet, forteller Mattilsynet. Nei, ikke foreløpig! Mattilsynet forlanger umiddelbar tilbaketrekking av kjøttet, for å forebygge, redusere eller eliminere skadeomfanget.

Hva koster en pasient med resistente bakterier, innlagt på sykehus i isolat i månedsvis, sammenlignet med en økning på 1,46 øre per kilo norsk svinekjøtt?

"Hva koster en pasient med resistente bakterier, innlagt på sykehus i månedsvis, sammenlignet med en økning på 1,46 øre per kilo norsk svinekjøtt?"

Vi står ved et viktig veiskille som innebærer en radikal omlegging av rammebetingelsene for den norske bonden. Dersom vi fortsatt vil ha mulighet til å drikke mjølk og spise kjøtt uten resistente bakterier, salmonellafri kylling, rått egg og poteter som ikke er gasset med antigromiddel, må du og jeg engasjere oss i vår egen framtid.

En beredskapsplan som sikrer oss trygg mat på bordet krever at vi har bønder som kan leve av å produsere maten vår. Det betyr at kroner og ikke ører må på forhandlingsbordet i det kommende jordbruksoppgjøret!

Norges Bondelag kan ikke lenger stå med lua i hånda og ta til takke med almisser på vegne av den norske bonden. Akkurat som sykepleiere lever heller ikke bøndene av applaus alene.

Nå må silkehanskene av og storslegga fram! Vi forbrukere vil være stolte over å være bondens fremste våpendrager. Forbrukermakt og bondemakt må gå i takt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Husdyrgjødsla må ha innmark