Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er hesten ei hellig ku i areal- og klimadebatten?

Skal hestene fortsatt utelukkes i disse viktige diskusjonene, eller er de hellige kyr?

Hesteholdet beslaglegger en betydelig andel gode jordbruksarealer uten å bidra til matproduksjonen, skriver NMBU-forskerne. Foto: Mostphotos
Hesteholdet beslaglegger en betydelig andel gode jordbruksarealer uten å bidra til matproduksjonen, skriver NMBU-forskerne. Foto: Mostphotos

Grasarealene i kornområdene på Østlandet er stadig gjenstand for debatt. Sist (16.10) var det Hans Bårdsgård i Nationen som rettet skytset mot et økende antall kyr og storfebønder i disse områdene. Det ble skivebom. Svar på tiltale fikk han (23.10) av storfe- og kornbonde Lars Stokstad Oserud, som ganske riktig påpekte at antall storfe ikke har økt på det sentrale Østlandet etter 2000, og samtidig rettet pekefingeren mot hesteholdet.

Les kommentaren til Hans Bårdsgård:

Les svarinnlegget til Lars Stokstad Oserud:

Annonse

Tall fra SSB (2000-2019) viser at nettoendringen (økning i ammekyr minus nedgang i melkekyr) var 342 kyr i de tre fylkene rundt Oslofjorden. Tilsvarende for de øvrige fire kornfylkene under ett var en nettoøkning på 2800 kyr. Ettersom ei melkeku krever mer fulldyrket engareal enn ei ammeku, sier det seg selv at årsakene til økning i grasarealer ligger et annet sted.

Rapporten «Hest i Norge» konkluderte med at hovedtyngden av hestepopulasjonen er i østre deler av Sør-Norge. Ekspertgruppe korn (2013) fremhevet den sterke økningen i hesteholdet som en viktig årsak til omlegging fra korn til gras på Østlandet, og at dette tilsvarte et arealbehov på cirka. 400.000 dekar

I en undersøkelse fra 2012 anslo Bygdeforskning antallet hester i Norge til cirka 125.000, hvorav cirka 36.000 på gårdsbruk og de resterende i privat eie. Spørreundersøkelsen viste at 90 prosent kjøpte norsk fôr (høy, høyensilasje og surfôr) direkte fra produsent, hvorav de fleste lokalt.

Hesteholdet beslaglegger altså en betydelig andel gode jordbruksarealer uten å bidra til matproduksjonen. Ikke nok med det, hesten slipper også ut metan fra fordøyelsen. Riktignok ikke like mye som drøvtyggere, men likevel såpass at det er inkludert i det nasjonale klimagassregnskapet.

Metanutslipp fra 125.000 hester tilsvarer utslipp fra cirka 26.000 ammekyr, som i motsetning til hesten bidrar med en betydelig andel kjøtt basert på norske fôrressurser. Klimakur 2030 foreslår en 70 prosent reduksjon i norske ammekyr. Skal hestene fortsatt utelukkes i disse viktige diskusjonene, eller er de hellige kyr?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Om å lytte til naturens språk