Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EØS-debatten trenger mer fakta, ikke feilaktige beskyldninger

Trygve Svensson leder av Tankesmien Agenda. Foto: Mariann Tvete

Målet for Agenda er et sterkere velferdssamfunn og bedre omfordeling. Å delta i debatten om EØS, vår viktigste økonomiske samarbeidsavtale, er en nødvendig del av dette. Det er ikke et spesielt enkel spørsmål der alt er svart hvitt, slik Eva Nordlund synes å mene i Nationen sist uke.

Avtalen er omfattende, og stadig under utvikling. Interessene er sterke, og den offentlige debatten polariseres og preges ofte av ytterpunktene. Det finnes reelle problemer med EØS-avtalen, men det finnes også reelle muligheter.

Mediedebatten preges av at saker som egentlig er norske politikeres ansvar, feilaktig framstilles som konsekvenser av EØS-avtalen. På den andre siden ser vi at flere på borgerlig side skyver EØS-avtalen foran seg, for eksempel når de ønsker å gjennomføre upopulær politikk som privatisering. Selv om det i de fleste slike spørsmål er opp til norske folkevalgte å avgjøre hvordan vi skal løse ting i Norge.

Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping er et annet slikt spørsmål. Ingen andre land kan løse dette for oss, enten vi er med i EØS eller ikke, men mange framstiller EØS-avtalen som den eneste grunnen til at vi har slike problemer i Norge. Dette tåkelegger debatten.

Tankesmien Agendas formål når vi jobber med dette og andre spørsmål, er å bringe fram fakta og analyse, og å komme med nye løsninger. Er det sånn at EØS-avtalen overstyrer norske tariffavtaler? Er vi dømt til stadig mer sosial dumping så lenge vi er med i EØS? Eller er det noe vi gjør nasjonalt som bidrar til en mer utrygg arbeidshverdag? Er det noe norske politikere kan gjøre for at sosial dumping vil ramme færre?

Annonse

Vi lever i en tid der forpliktende internasjonale avtaler og internasjonal handel er under press. Da blir det mindre rom for de fornuftige kompromissene. Færre tar til ordet for både å beholde EØS-avtalen, og å utforske og bruke det handlingsrommet vi har innenfor avtalen. Er det mulig å ha verdens beste arbeidsliv og være med i EØS? Jeg mener ja, men det er selvfølgelig et spørsmål vi stadig må utfordre oss selv på.

Nordlund mener høyresiden forsvarer EØS-avtalen daglig og med stor glød. Hvis ord er det eneste som teller, er det kanskje sant. Men det er på høyresidens vakt EØS-motstanden øker. Det handler om å miste trygge arbeidsplasser og å ikke få ta del i velstandsveksten EØS-avtalen har bidratt med i Norge. Mitt hovedanliggende i kronikken i Aftenposten var å si nettopp det.

Hvis høyresiden er bekymret for EØS-motstanden, så må de våkne, og vedta politikk som gjør at avtalen ikke skader norsk arbeidsliv. Hvis ikke vil de som taper i den økende konkurransen bli flere og motstanden vokse – med god grunn.

Jo mer åpenhet man ønsker seg, dess viktigere er det å sørge for omfordeling og god velferd. Dette er politikk sentrum-venstresiden er mest opptatt av og dermed er det de, og ikke høyresiden som står opp for EØS-avtalen.

I sentrum-venstre, som i Tankesmien Agenda, har folk ulike grunnsyn på hvordan vi best samarbeider på tvers av grenser. Det lever vi godt med. Men du skal lete lenge etter noen i sentrum venstre som ikke ønsker å gjøre det de kan for å bidra til et godt, trygt arbeidsliv for folk som jobber i Norge – og en god fordeling av gevinstene av internasjonal handel. På dette området står partiene i sentrum-venstre sammen, uavhengig om de er for eller mot EØS-medlemskap.

Det nytter ikke, som Nordlund skriver, å være indignert over at høyresiden driver med høyrepolitikk. Men vi kan ikke sitte stille å se på at de hevder at det er venstresiden som er skyld i den økende EØS-motstanden – og at de selv ikke har noe med saken å gjøre.

Mitt hovedbudskap er at alle som er for handel over grensene og forpliktende internasjonale samarbeid, må jobbe for en klok og rettferdig fordeling av verdiene som skapes.

Akkurat nå er det høyresidens oppgave, fordi de styrer landet vårt. De tar den ikke på alvor. Kanskje Nordlund burde rette skytset mot det problemet neste gang?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Juncker freser mot dumme journalister