Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Endringer kan ikke baseres på udokumenterte regnestykker

Store endringer i matproduksjonen kan ikke baseres på udokumenterte regnestykker eller påstander framsatt i media.

Når man her bytter ut norsk animalsk protein med plantebasert protein som ikke kan dyrkes i Norge, er det grunnlag for å hevde at selvforsyningsgraden vår for protein blir redusert, skriver Laila Aass. Foto: Mostphotos
Når man her bytter ut norsk animalsk protein med plantebasert protein som ikke kan dyrkes i Norge, er det grunnlag for å hevde at selvforsyningsgraden vår for protein blir redusert, skriver Laila Aass. Foto: Mostphotos

I Nationen 10.03 ønsker Thomas Cottis å oppsummere vår debatt om EAT-Lancet-rapporten fra NMBU.

Les innlegget fra Cottis her:

Debattens kjerne var en formulering om selvforsyningsgrad, blant annet i en artikkel i Nationen 13.01. I tidligere innlegg (21.01) har jeg forsøkt å avklare at formuleringen om selvforsyningsgrad dreide seg om selvforsyningsgrad av protein. EAT-dietten er planlagt slik at daglig proteinmengde blir den samme enten man velger den animalske eller den veganske diett varianten.

Når man her bytter ut 57 gram norsk animalsk protein med 57 gram plantebasert protein som ikke kan dyrkes i Norge, er det grunnlag for å hevde at selvforsyningsgraden vår for protein blir redusert, gitt matvarene i dietten og et scenario med gradvis implementering av EAT-kostholdet i Norge fram mot 2050. Når Cottis nå kun gjentar de samme argumentene har jeg ikke mer å tilføye.

Annonse

Cottis reagerer også på at jeg kalte hans argumentasjon om antall kyr og opprettholdelse av melkeproduksjonen, med henvisning til Klimakur 2030, som «irrelevant». Vår debatt har hele tiden dreiet seg om EAT-Lancet og NMBU-rapporten, der Cottis har kritisert min vurdering av EAT-dietten. Å plutselig trekke en positiv omtale av Klimakur inn i diskusjonen, som innebærer noe helt annet enn EAT-dietten, var irrelevant. Vi får diskutere en sak av gangen, Cottis! Derfor har jeg heller ikke noe å tilføye til Cottis sin sammenlikning av de to Nibio-rapportene, noe han heller får diskutere videre med disse forfatterne.

Cottis etterlyser videre mine kommentarer på miljøeffektene av EAT-Lancet dietten. Disse ble ikke tatt med i forrige runde, men her er de: Det var flere dilemmaer knyttet til bærekraft i EAT-Lancet rapporten, der forfatterne betimelig nok unngikk å ta med bruk av plantevernmidler som et bærekraftsmål. De vurderte selv økt global produksjon av «low yielding and water intensive» belgvekster og nøtter i EAT-dietten som problematisk, og støtte også på andre problemer om hvordan oppnå en bærekraftig, plantebasert global diett til 9 milliarder mennesker i 2050. Diskusjonen i rapporten rundt resultatene i Figure 6 viser tydelig at en overgang fra et kosthold med husdyrprodukter til en plantebasert diett likevel vil, bortsett fra klimagasser, gjøre det vanskelig å oppnå de øvrige bærekraftsmålene (arealbruk, N og P gjødsel og biodiversitet). Dette ble også konkludert i en annen gjennomgang av EAT-Lancet-rapporten (Nibio-rapport 5(83), 2019).

Til slutt: Du ønsker kommentarer på ditt regnestykke når det gjelder reduksjon av klimagasser med EAT-Lancet. Det ikke er mulig å mene noe om slike tall uten at du viser hvilke forutsetninger som ligger til grunn for beregningene. Klimaendringene gir god grunn til å bekymre seg for vår matsikkerhet, også for de som kommer etter oss. Derfor bør vi ha en gjennomgang av produksjon, ressursbruk og politiske virkemidler for å se hva som må til for å styrke vår selvforsyningsgrad og eventuelt gjøre vår matproduksjon enda mer bærekraftig. Men store endringer i matproduksjonen kan ikke baseres på udokumenterte regnestykker eller påstander framsatt i media.

Vi trenger en bred, og ikke minst faglig korrekt basis som grunnlag for å ta gode avgjørelser, noe vi ikke har per i dag. Et reelt faglig bidrag til denne viktige diskusjonen kan være at du dokumenterer dine beregninger og forslag til løsninger i en egen rapport.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Koko fra EU om klær