Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En statsråd som ikke rømmer fra ansvaret

Olaug Bollestad har derimot vist stort engasjement for høyere kompensasjon til pelsdyrbøndene.

Har fått mye kritikk: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Den 22. oktober hadde Nationen en leder der KrFs landbruks- og matminister Olaug Bollestad angripes i harde ordelag når det gjelder saken om kompensasjon til pelsdyrbøndene i forbindelse med avvikling av næringen.

Beskrivelsene av statsråden kjenner jeg meg ikke igjen i. Etter å ha lest lederartikkelen, sitter man igjen med et inntrykk av at det er statsrådens egne påfunn både å legge ned pelsdyrnæringen, og å utarbeide et forslag til forskrift om kompensasjon som næringen opplever som grovt urettmessig.

Slik er det selvsagt ikke. Det er grunn til å minne om at både Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt stemte for lovforslaget om forbud mot hold av pelsdyr da det ble behandlet av Stortinget i juni i år. Det vil si at en avvikling av pelsdyrnæringen støttes av et bredt flertall på Stortinget.

Når det gjelder rammen for kompensasjon til pelsdyrbøndene, så var dette en av de første sakene som Olaug Bollestad grep fatt i da hun tiltrådte som landbruks- og matminister i januar i år. Det forelå da et forslag til forskrift med en totalramme for de ulike ordningene på 365 millioner kroner.

Da proposisjonen om forbud mot hold av pelsdyr ble fremmet i juni, hadde Bollestad fått gjennomslag i regjeringen for å øke denne rammen til 505 millioner kroner, blant annet ved å ta inn i forslaget til forskrift et tillegg om kompensasjon pr. avlstispe.

Under saksbehandlingen i næringskomiteen ble regjeringspartiene enige om en ytterligere styrking av kompensasjonen i forslag til forskrift, ved å ta inn en bestemmelse om at alle utgifter til rivning og sanering av pelsdyranlegg skal kompenseres fullt ut av staten. Det ble også enighet om å utvide kompensasjonsordningen med en tidligpensjonsordning under gitte forutsetninger.

Annonse

Regjeringspartiene understreket også i en egen komitémerknad at den utvidede rammen på om lag 650 millioner kroner som følge av stortingsvedtakene, er å se på som en overslagsbevilgning. Det vil si at den kan overskrides uten noe definert øvre tak hvis det viser seg å bli nødvendig.

Etter at Stortinget gjorde sine vedtak i juni, har statsråd Bollestad lojalt fulgt opp vedtakene i sitt videre arbeid. Forskriften ble sendt ut på høring med de endringene som Stortinget vedtok, og etter at høringsfristen gikk ut er departementet nå i ferd med å gå gjennom høringssvarene. Statsråden har engasjert seg personlig i dette arbeidet, og et endelig forslag til forskrift om kompensasjon til pelsdyrbøndene vil deretter bli lagt fram for regjeringen til godkjenning.

Jeg opplever det ut fra dette som både utidig og urettferdig når KrFs landbruks- og matminister nærmest blir framstilt som eneansvarlig både for lovvedtak og forslag til kompensasjonsordning i saken om avvikling av pelsdyrnæringen.

Bollestad har vist stort personlig engasjement for å få økt de økonomiske rammene for kompensasjon. Hun har også lojalt fulgt opp det som er vedtatt i Granavollen-erklæringen, de forutsetninger og begrensninger som er gitt av regjeringen og de vedtakene som regjeringspartienes stortingsgrupper har dannet flertall for på Stortinget.

KrF har en tøff og engasjert landbruks- og matminister som allerede har rukket å sette spor etter seg i sitt arbeid for å sikre gode rammevilkår for norsk landbruk: Et jordbruksoppgjør våren 2019 som sikret norske bønder en bedre kronemessig inntektsutvikling enn andre grupper. En klimaavtale som landbrukets organisasjoner har sagt seg godt fornøyd med. En avtale der staten bidrar med 200 millioner kroner ut over jordbruksoppgjøret for å løse krisen i melkemarkedet når eksportsubsidiene fases ut neste år.

I den krevende saken om avvikling av pelsdyrnæringen har hun fått i oppgave å målbære en politikk som regjeringspartiene står solidarisk ansvarlig for. Den oppgaven har hun også løst på en stø og samvittighetsfull måte.

Olaug Bollestad er ikke en statsråd som rømmer fra ansvaret. Vi som kjenner henne, vet at det ikke er hennes stil.

Landbrukets organisasjoner har all mulig grunn til å være glade for at det er hun og KrF som leder Landbruks- og matdepartementet, også når det blåser som verst.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Småbrukarlaget: Pelsdyrbønder må få full kompensasjon