Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En mer kraftfull politikk for Nord-Norge

Vi ønsker at flere skal bo i nord. Da må det blir mer lønnsomt å bo i nord.

Penger teller: De fleste i Finnmark har rikelig med vei. I lommeboka er det mer slunkent. Foto: Mariann Tvete

Gjennom en serie banebrytende artikler i sommer har Nationen kartlagt og belyst de mange måter Norge sentraliseres på. En artikkelserie som er svært så betimelig, gitt at vi nylig fikk befolkningstall for første halvår i år.

I årets første seks måneder var det befolkningsnedgang i 200 kommuner. Av den samlede befolkningsvekst på 17 500 sjeler var to tredjedeler av veksten rundt Oslo-fjorden. Alle tre nordlige fylker hadde markert befolkningsnedgang, med høy utflytningstakt av nordlendinger og finnmarkinger.

Ikke rart i at politikerne leter med lys og lykte etter kreative forslag for å snu den sterke sentraliseringstrenden. Bygging av Nord-Norge banen ansees å være et slikt tiltak, men uansett hvor glad man måtte være i forslaget, og det er helt ok å støtte uøkonomiske forslag fra tid til annen, så er det ingen som må tro at en jernbanelinje fra Bodø til Tromsø vil endre tunge trender.

Det vi ønsker er at flere folk skal bo nordpå. Og da bør man støtte dette formål - uten omveier. Rett og slett gjøre det mer lønnsomt, eller mindre ulønnsomt om du vil, å bo i nord. Her er noen enkle forslag:

Annonse

•Flyttetilskudd for de som tar med seg familien fra Sør-Norge for å etablere seg i nord. Et slikt tilskudd kan også gis til folk i våre naboland, EU, eller verden for øvrig, avhengig hvor glad du er i innvandring.

•Gi selvangivelsen et eget minstefradrag på to-tre hundre tusen kroner for folk som bor og arbeider i Nord-Norge. Beløpet kan økes for de som bor særs grisgrendt.

•Fjerning av alle eiendomsskatter og bompenger, som jo vitterlig er skatter på det å bo og arbeide i Nord-Norge. Ferjer, busser og hurtigbåter kan være gratis på tider av døgnet hvor det er lite kø og mange ledige seter.

Det jeg leter etter er ordninger som gir folk i nord tykkere lommebøker. Ordninger som stimulerer den enkelte til selv å finne på noe fornuftig og lønnsomt i det høye Nord. Ikke direkte sysselsettingstiltak.

Prestisjeprosjekter og nye bygg og anlegg er fine greier, men de veiene i nord jeg kjører på er stort sett folketomme. Men noen rikinger unntatt, er folk i nord relativt fattige. Et problem som enkelt lar seg lindre, med bruk av relativt beskjedne overføringer fra sør til nord.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Norsk natur blir offer for blå-blå politikk