Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En matekastelov på overtid

En tredel av all maten vi produserer i verden, går til spille i matsvinn.

Politikk trengs: Reduksjon i matsvinnet skjer ikke av seg selv så lenge det lønner seg å kaste mat. Derfor trengs det politikk, skriver nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen. Foto: Odd Rudjord
Politikk trengs: Reduksjon i matsvinnet skjer ikke av seg selv så lenge det lønner seg å kaste mat. Derfor trengs det politikk, skriver nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen. Foto: Odd Rudjord

På verdens matkastedag trenger vi at det settes inn et ekstra gir for å bekjempe det absurd høye matsvinnet i Norge. I Norge kaster vi minst 450.000 tonn fullt spiselig mat hvert år.

Matsvinnet er overfylte brødhyller for å friste forbrukere, og datomerkingsregler som fører til at tonn på tonn med spiselig mat kastes for sikkerhets skyld. Det er EU-regler om holdbarhet på egg, og import av grønnsaker, samtidig som norske grønnsaker pløyes ned.

Samtidig som matsvinnmarerittet går sin gang, melder matsentralene, som deler ut mat til de som har behov for ekstra hjelp, at de har enorm pågang, og for lite mat til alle som trenger det.

Dette uverdige paradokset viser kapitalismen på sitt verste: samtidig som millioner av mennesker sulter, så kastes millioner av tonn med mat. De som taper når det lønner seg å kaste mat er bøndene, klimaet, forbrukere og alle som ikke har råd til den maten de ønsker å spise.

Annonse

Denne uka slår en rapport fra Fremtiden i Våre Hender og Green House fast at det skjulte matsvinnet er like høyt som det registrerte. Det skjulte matsvinnet – all den maten som blir produsert, og ikke spist - slik som gulrøttene som ble pløyet ned igjen på Stokkeland på grunn av de høye strømprisene, eller de 3 millioner hønene som destrueres i næringa hvert år, kunne mettet mange munner. Bare kornet som dyrkes i Norge, men ikke spises av folk, kunne mettet 4 millioner mennesker.

Alle skjønner at dette er på styr. Men reduksjon i matsvinnet skjer ikke av seg selv så lenge det lønner seg å kaste mat. Derfor trengs det politikk.

Heldigvis er det bredt flertall på Stortinget for å få på plass en matkastelov. Tidligere landbruks- og matminister Olaug Bollestad satt i 2019 direktoratet i gang med å utrede en slik lov, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet også en matkastelov i Hurdalsplattformen. Nå er det snart 360 dager siden Hurdal, og siden da har 100 millioner brød gått i grønne og hvite søppelposer.

En matkastelov bør inneholde tiltak som et pålegg om å donere overskuddsmat fremfor å kaste den, tiltak for lagring som sikrer økt holdbarhet og plikt til å informere forbrukere. I tillegg må regjeringen ta grep i landbruks- og handelspolitikken som sikrer at norskprodusert mat har forrang når den er i sesong, fremfor at det importeres store mengder tilsvarende matvarer fra andre land. Dette kan gjøres ved å endre tollsatsene.

Rødt mener at innføringa av en matkastelov er på overtid. Matsvinnet er en hån mot bøndene som lager maten vår, mot dyrene som bøter med livet for at vi skal ha fulle kjøleskap, og de 700 millioner fattige i verden som legger seg sultne hver kveld. Rødt krever at Regjeringa snarest kommer med et forslag til matkastelov for miljøet, for landbruket og for verdens fattige.

Neste artikkel

Vi har en stor og økende skogressurs