Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En kulturmelding med slurvefeil

Til tross for den enorme innsatsen og innflytelsen som de frivillige kulturvernorganisasjonene har på kulturminnefeltet slår meldingen fast at det er bibliotekene, arkivene og museene som har et «særlig viktig oppdrag». Dette må vi anse som en slurvefeil.

Kulturminister Trine Skei Grande (t.v.) og statsminister Erna Solberg med den nye kulturmeldingen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Kulturminister Trine Skei Grande la nylig frem den nye kulturmeldingen «Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida». Målet med denne første kulturmeldingen på 15 år er å «skissere den overordnede politiske retningen for kulturpolitikken fremover».

Kulturministeren med sine gode medarbeidere i departementet har brukt lang tid på å meisle ut dette dokumentet som vil være førende for fremtidens kulturpolitikk. Det er et gjennomarbeidet dokument hvor de gledelig nok har understreket betydningen av å ta vare på og formidle kulturarven. Dette er ifølge meldingen et av de viktigste nasjonale kulturpolitiske mål.

«Forståelse av kulturarven kan hjelpe oss å se vår egen tid og å forstå oss selv bedre», heter det i meldingen. Problemet med meldingen er at de som har skrevet den ikke har hatt en god nok forståelse av hvordan kulturarvfeltet fungerer i praksis. Det er svært synd at en god kulturmelding blir preget av slike slurvefeil.

At bevaring og formidling av kulturarv er et prioritert mål er en gledelig nyhet for de 230.000 frivillige kulturvernere som i dag er organisert i 24 landsdekkende organisasjoner under Kulturvernforbundets paraply.

Dette er kulturaktører som driver med istandsetting, vedlikehold og formidling av både den materielle og immaterielle kulturarven. Dette er mennesker med spisskompetanse på sine felt og som legger ned utallige dugnadstimer hvert år i blant annet lokale historielag, kystlag, husflidslag, motorhistoriske kjøretøyklubber og lokale avdelinger i Fortidsminneforeningen.

Det frivillige kulturvernet i Norge er en gigantisk folkebevegelse som symboliserer det kulturministeren referer til som en del av «et rikt og variert kulturliv» og som er en «forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati».

Man kan ikke snakke om norsk litteratur uten å nevne forfattere.

Kulturmeldingen understreker viktigheten å tilgjengeliggjøre og formidle kulturarven og benytter seg av det frivillige kulturvernets høyeste mantra: «Vern gjennom bruk». Men her glemmes det hvem som faktisk gjør dette mulig.

De frivillige kulturvernorganisasjonene istandsetter og vedlikeholder blant annet bygninger, fyrstasjoner, fartøy, rutebiler, veteranfly og biler, slik at de kan oppleves i sin opprinnelige bruksform. De ivaretar, dokumenterer og formidler den immaterielle kulturarven knyttet til historie og tradisjonshåndverk.

Gjennom en mengde forskjellige aktiviteter og prosjekter videreføres tradisjoner og kunnskap til neste generasjon.

Annonse

Til tross for den enorme innsatsen og innflytelsen som de frivillige kulturvernorganisasjonene har på kulturminnefeltet slår meldingen fast at det er bibliotekene, arkivene og museene som har et «særlig viktig oppdrag». Dette må vi anse som en slurvefeil i og med at kulturvernorganisasjonene har et like viktig oppdrag på feltet.

Dersom meldingen skal ha noe legitimitet og peke fremover så må det frivillige kulturvernfeltet anerkjennes og sidestilles med de andre store aktørene på feltet. Det er viktig å synliggjøre menneskene som ivaretar og formidler kulturarven.

Man kan ikke snakke om norsk litteratur uten å nevne forfattere. Eller norsk kunst eller musikk uten kunstnerne og musikerne. På samme måte kan man ikke snakke om norsk kulturarv uten kulturvernere.

Tilgangen til historien og kulturarven er en demokratisk rett, heter det i kulturmeldingen. For å styrke den demokratiske retten må også deltagelsen forsterkes. Dette gjøres gjennom mer frivillig innsats, involvering og inkludering. Her har kulturvernorganisasjonene et spesielt viktig samfunnsoppdrag.

Kulturmeldingen understreker også Norges ansvar for å implementere Unesco-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven. Her bidrar organisasjonene til å ivareta Norges internasjonale forpliktelser.

Norges Husflidslag jobber med et stort prosjekt for å få den norske bunadstradisjonen på Unesco-listen og Forbundet Kysten jobber med å få den nordiske båtbyggertradisjonen på samme liste. Begge organisasjonene er akkreditert av Unesco som rådgivere på sine felt. De er anerkjent av FN-organisasjonen som sentrale i arbeidet med vern og videreføring av den immaterielle kulturarven.

Er det da en forglemmelse eller mangel på innsikt at kulturvernorganisasjonene ikke sidestilles med bibliotekene, arkivene og museene i kulturmeldingen?

Samtidig som kulturministeren la frem sin nye melding i forrige uke sendte hennes parti- og statsrådskollega Ola Elvestuen ut en invitasjon til innspillsmøter om den kommende kulturminnemeldingen. Denne skal legges frem i 2020 og her forventer vi at kulturmeldingens slurvefeil bli rettet opp. Det frivillige kulturvernet må sidestilles med de andre store aktørene på feltet.

Vi gjør alle et svært viktig arbeid med å ta vare på og formidle kulturarven og denne viktige oppgaven må vi gjøre sammen. Det er demokrati, ytringsfrihet og god kulturpolitikk i praksis.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Frp raserer jordbruket