Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En hyllest til beitedyrenes klimainnsats

Fjøsene tømmes og store og små dyr slippes ut på beite. Sau med lam i utmarka, og storfe- og ammekuflokker på både innmarks- og utmarksbeite. Vi fryder oss ved synet av livsglede i flokken. Et sikkert tegn på at sommeren er her!

Beitedyr er ikke bare kjøttproduksjon. De har mange «oppgaver» i naturen, skriver Astrid T. Olsen. Foto: Siri Juell Rasmussen
Beitedyr er ikke bare kjøttproduksjon. De har mange «oppgaver» i naturen, skriver Astrid T. Olsen. Foto: Siri Juell Rasmussen

Vi må spise mindre kjøtt, men det vi spiser må være basert på gras og beite. Beitedyr er ikke bare kjøttproduksjon. De har mange «oppgaver» i naturen.

Jord er et levende samfunn. Et gram jordsmonn kan inneholde nærmere 1 million forskjellige levende organismer og flere tusen bakteriearter. Vi høster graset, men opptil 70 prosent av grasplantenes biomasse er røtter. Beite, med stadig kutting av planter, øker transporten av organisk karbon fra røtter til jorda. Beite stimulerer livet i jorda, av både sopprot (mykorrhiza) og andre organismer. Beite øker karbonomsetningen og bedrer jordstrukturen.

Annonse

Grasrøttenes nedbrytning er derfor en stor bidragsyter til å øke karboninnholdet i jorda. Sopp (mykorrhiza) er mer effektive enn bakterier for å ta opp og lagre næringsstoffer, inkludert karbon, i jorda. Vi må derfor kreve bedre drenering av matjorda og god agronomi som bidrar til karbonfangst.

Beitedyra holder landskapet åpent og naturbeitemarkene i hevd. Det kan finnes 20-25 arter per kvadratmeter i beitearealet, flere av dem rødlistet. På den måten bidrar beitedyr til å opprettholde biologisk mangfold.

I Norge finnes store arealer med naturbeitemark i utmarka. Blir de ikke beitet på, gror de igjen. Ved gjengroing øker opptaket av solvarme og dermed bidraget til global oppvarming. Ved beiting blir landskapet åpent og større del av solstrålene reflekteres.

Husdyrhold bør være basert på grovfôrareal som ikke er egnet for grønnsaks- og/eller kornproduksjon. En slik arealfordeling kan medføre reduksjon av klimagassutslipp, inkludert metangass. Vi bruker bare entredel av beiteressursene i Norge. Vi trenger derfor å legge til rette for mer beitebruk gjennom godt samarbeid om gjerdehold og porter. Her må alle grunneiere være seg sitt ansvar bevisst! Vi må spise mindre kjøtt, og det vi spiser må være rødt, basert på gras og beite.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Alle mann rett til Besseggen