Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En bærekraftig fremtid uten dyreplageri

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR) forherliger egen utryddingspolitikk samtidig som de vil gjøre vondt verre for klima, natur og dyr.

Noah jobber for at alle dyr skal møtes på en måte som genuint respekterer deres egenverdi og interesser, skriver innleggsforfatterne. Her fra en demonstrasjon for å bevare ulv og andre rovdyr i Norge. Foto: Heiko Junge / NTB
Noah jobber for at alle dyr skal møtes på en måte som genuint respekterer deres egenverdi og interesser, skriver innleggsforfatterne. Her fra en demonstrasjon for å bevare ulv og andre rovdyr i Norge. Foto: Heiko Junge / NTB

Arve Sætra, styreleder i FNR skriver i Nationen om sin frykt for NOAHs «nullvisjon» for utnyttelse av dyr, og om hva vi skal «leve av etter olja» – eller nærmere bestemt hva vi skal spise.

Det er oppsiktsvekkende at Sætra likestiller «nullvisjon» for dyreplageri – som er det Noah etterstreber – med «nullvisjon», altså utrydding, av en art i norsk fauna. Noah jobber for at alle dyr skal møtes på en måte som genuint respekterer deres egenverdi og interesser.

Det innebærer naturlig nok ikke samlebånd på slakterier, eller dyr i bur, binger og båser som oppdrettes kun for å tas livet av og omdannes til varer. Men det innebærer kontakt og sameksistens mellom dyr og menneske – på dyrenes premisser.

Det er derfor feil å hevde at Noah er imot at dyr lever sammen med mennesker. Men skal man ta reelt hensyn til dyrenes interesser i en slik sameksistens, kreves naturligvis mer enn kaninbur og kjetting til gårdshunden.

Når det gjelder bærekraft for fremtiden, er det ifølge Sætra sau som er løsningen: Om vi fyller utmarka med sau og fjerner ulv og andre rovdyr, er vi sikret norsk selvforsyning når klimakrisen slår ut i full blomst, skal vi tro Sætra.

For det første er det oppsiktsvekkende å skulle fremme økt produksjon av sau, noe vi ifølge klimaforskerne burde spise mindre av om vi skal nå klimamålene, i samme setning som man snakker om konsekvenser av klimakrisen.

Annonse

Mens et kilo sauekjøtt gir utslipp av 6,8 kg CO2-ekv. per 1000 kcal, bidrar erter og havregryn til utslipp av 0,2 kg og poteter 0,6 kg (FIVH 2022). Samtidig vet vi at matenergien man får per dekar jordbruksareal anvendt til matvekster er drøyt ti ganger høyere enn gjennomsnittet for animalsk produksjon.

I dag foregår 16 prosent av saueproduksjonen i korndyrkingsområdene, områder som burde prioriteres til produksjon av korn, belgvekster og grønnsaker, og dermed bidra til økt reell selvforsyning. Det er ved å legge om til et langt mer plantebasert kosthold man vil kunne øke selvforsyningsgraden betydelig i Norge, ifølge blant annet Klimakur 2030 og Nordisk ministerråd.

Det er oppsiktsvekkende at Sætras største frykt for naturen er «at utmarka gror igjen til noe som minner om villmark som følge av for stort rovdyrtrykk». Ifølge FN står verden overfor både en klima- og naturkrise, hvor hovedgrunnen til tap av naturmangfold er arealbruksendringer knyttet til husdyrhold og fôrproduksjon, mens den nest største grunnen til tap av arter er direkte utnytting gjennom jakt og fangst.

Samtidig har klimaendringene ført til større og mer omfattende konsekvenser for naturen enn tidligere antatt med et dramatisk tap av natur og utryddelse av arter. Derfor understreker FNs naturpanel viktigheten av å lage plass til restaurering av naturlige habitater for ville dyr.

Å la naturen være i fred er dessuten den billigste og mest effektive løsningen for å lagre og øke opptak av karbon. I dag utgjør de ville pattedyrene til sammen 4 prosent av biomassen, mens mennesker utgjør 36 prosent og husdyr i kjøttindustrien utgjør 60 prosent.

Også i Norge er tap av natur og naturmangfoldet prekært. For litt over hundre år siden var halvparten av det norske fastlandet villmark. Nå er andelen redusert til 11,5 prosent. Sist oppdaterte Rødliste (2015) viser at 23,3 prosent pattedyr og 19,8 prosent fugler er truet. Alle våre store rovdyr er sterkt eller kritisk truet. Rovdyr er en viktig del av helhetlige økosystemer – som vi trenger mer av.

Selv om motstand mot Noahs arbeid for alle dyrs rettigheter, er utgangspunkt for FNRs innlegg, skinner en like stor motstand mot «villmark» gjennom. All natur i Norge skal tydeligvis defineres som bruksareal for menneskers ulike aktiviteter, og en samtidig fortrengning av ville arter som har naturen som sitt habitat ses som «nødvendig».

Tiden har løpt fra en slik holdning. Skal vi i det hele tatt ha noen fremtid, må vi gi naturen – og alle dens innbyggere – rom. NOAHs visjon er i tråd med denne erkjennelsen. FNRs visjon er det ikke.

Neste artikkel

Så la oss konkurrere på like vilkår da