Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Elbillading må være lønnsomt, også på bygda

Når politikerne skal få en million nordmenn til å kjøpe elbil, kan de ikke fraskrive seg alt ansvar for at bilene trenger lading langs veien.

De er helt uholdbart å avskrive det offentliges medansvar for at vi får energi til bilene våre, skriver Christina Bu. Foto: Mariann Tvete

Norge skal halvere klimagassutslippene fra transportsektoren innen utgangen av 2030, slår regjeringserklæringen fast. Det er ambisiøse mål som er mulig å oppnå, men det kommer ikke av seg selv. Aller viktigste grep for er å nå målet til Stortinget om at alle nye biler solgt fra 2025 skal være nullutslippsbiler. Da vil antall elbiler på norske veier øke fra 200.000 i dag til rundt 1,2 millioner om sju år.

Allerede velger nesten halvparten av de som kjøper ny bil en elbil. Veksten kommer også i distriktene, og med nye biler med lang rekkevidde kan stadig flere ha elbil som bil nummer én, og også kjøre på de lange turene. Hurtiglading av elbiler må være en kommersiell næring, som i størst mulig grad klarer seg uten offentlig støtte for drift. Men da må regjeringen våkne og sørge for å få rammevilkårene på plass. Det haster.

Derfor er det grunn til å reagere når statssekretær Allan Ellingsen (Frp) uttaler i VG 6. april at «det ikke er et offentlig ansvar å lade elbiler». For det er regjeringens ansvar å sørge for at Norge når sine klimamål og det er også politisk bestemt at det bare skal selges nullutslippsbiler fra 2025. Disse målene må energipolitikken gjenspeile.

Annonse

Forsyningen av fornybar kraft og en utforming av prisingen av høyt uttak av effekt som gjør det mulig å drive hurtiglading på kommersiell basis over hele landet, er et offentlig ansvar. Vi må sikre hurtigladetilgang også der laderne vil bli noe mindre brukt, men like fullt er helt nødvendige. Skal vi få til det må det også være noe lønnsomhet i å sette opp og drifte hurtigladere utenfor tettbygde strøk.

I over 10 år har utforming av effekttariffene blitt pekt på som en utfordring som må løses for at hurtiglading skal være mulig å gjøre kommersielt lønnsomt. Hurtiglading er en ny, effektkrevende bransje som effekttariffen ikke er utformet for å passe til. Da må energipolitikken tilpasse seg nye behov i samfunnet, på samme måte som vi tidligere har lagt til rette for kraftkrevende industri.

Derfor er det helt uholdbart å avskrive det offentliges medansvar for at vi får energi til bilene våre. En slik holdning viser mangel på forståelse for skiftet vi står overfor. Dersom dette er regjeringens politikk, vil det bety kø og kaos på veien mot 2025-målet om at det kun skal selges nullutslippsbiler.

Regjeringa jobber nå med en infrastrukturplan for alternative drivstoff, som vi har høye forventninger til. Det er ikke nok å bare peke på at Enova lyser ut et nytt anbud med utbyggingsstøtte for Finnmark og Nord-Troms, for det anbudet løser ikke utfordringer knyttet til lønnsom drift.

Regjeringens plan må peke ut veien for hvordan det skal være lønnsomt og mulig for private aktører å bygge ut den ladeinfrastrukturen vi trenger – særlig i distriktene. Det er det infrastrukturplanen til regjeringen må svare på.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Politisk spel, revirkamp og balansekunst