Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ekstremvær og overforbruk, er det en sammenheng?

Denne sommeren har vel de fleste av oss reflektert over at ekstremvær opptrer oftere og tydeligere enn før.

Klimaendringer: Vi kan ikke gi blaffen i våre barn og barnebarns framtid, skriver Kjell H. Sivertsen. Foto: Mostphotos
Klimaendringer: Vi kan ikke gi blaffen i våre barn og barnebarns framtid, skriver Kjell H. Sivertsen. Foto: Mostphotos

Tørke forårsaker branner, avlinger ødelegges og folk dør som følge av dette, – og ellers smelter polisen og breene raskere enn noen gang. I andre enden av skalaen settes rekorder for lave sommertemperaturer og store nedbørsmengder, slik som på Vestlandet og i Midt-Norge.

Forskere har nå gjennom sine matematiske modeller greid å simulere det som skjer ved å trekke fra eller legge til på mengden klimagasser i sine modeller. De ser nå at koblingen mellom klimagasser, global temperaturøkning og ekstremvær er veldig klar.

Ser vi på de menneskeskapte aktivitetene som fører til temperaturendringene, så er CO2-utslipp fra forbrenning av kull, gass og olje den viktigste faktoren. De tre største utslippssektorene i verden er strømproduksjon, industriproduksjon og transportsektoren (76 prosent).

Hovedmengden av disse utslippene er forårsaket av produksjon av varer. Dermed er det altså en klar sammenheng mellom menneskenes forbruk, klimaendringene og ekstremværet vi ser nå. Hvis utviklingen får fortsette, risikerer vi mer ekstremvær, natur- og infrastruktur-ødeleggelser, matmangel/sult, enorme folkevandringer, samt krig og konflikter på grunn av dette.

Samtidig viser Global Footprint Network at jordens overforbruksdag kommer tidligere og tidligere for hvert år, nå i år så tidlig som i månedsskiftet juli/august. Dette tidspunktet definerer når verdens forbruk av fornybare ressurser (areal til karbon-absorpsjon, samt ressurser fra havet, skogen og dyrka mark) er i balanse med jordens evne til å regenerere disse.

For Norges del kom dagen i år på den 12. april. Når året har gått, har vi altså forbrukt ressurser tilsvarende nesten 4 jordkloder. Nordmenns forbruk ligger ellers som nummer to i Europa (SSB). Dermed forårsaker vi tilsvarende store utslipp til vår felles atmosfære, selv om produksjonen foregår i Kina eller andre land.

Men hvordan kan hver av oss bidra til å bedre situasjonen? De fleste henger jo med i forbrukskarusellen siden alle andre gjør det, selv om vi aner at dette er feil. Å gå ned i levestandard frister jo ingen!

"Vi står altså midt i en alvorlig klima- og naturkrise, og årsaken er vårt overforbruk både av varer og natur."

Løsningen må være at vi rett og slett bli litt mer nøkterne og nøysomme. Selv tenker jeg av og til tilbake på livet for 30 år siden, da forbruket var på et helt annet nivå. – Hadde man da et så mye dårligere liv, og var man så mye mindre lykkelig enn i dag? – For meg er svaret nei.

Kanskje kan følgende tips gi inspirasjon til noen måter å bidra på:

*Vedlikeholde og reparere ting man eier

*Kjøpe/selge brukte ting (sirkulærøkonomi)

Annonse

*Redusere utskiftingsraten av møbler og interiørting, samt kjøkken, bad mm.

*Redusere kjøp av el-verktøy, elektronikk (skjermer, PC, mobil), klær, sko etc.

*Reise miljøvennlig, sykle og gå mer, redusere bilbruk og antall flyreiser

*Redusere energibruken, isolere husene, bruke varmepumpe

*Kaste mindre mat, dyrke litt selv

*Velge kortreiste norske varer som grønnsaker, frukt og bær, samt poteter/korn i stedet for ris

*Stemme fram «riktige» partier

*Og kanskje kan de unge greie å skape nye trender, der for eksempel bruk av drivstoff-slukende biler, fritidsbåter og vannscootere blir ukult?

Regjeringen må selvsagt lede an i denne vanskelige dugnaden med informasjon og klare oppfordringer, men foreløpig er det dessverre veldig få politikere som er så modige at de våger å si at vi må redusere forbruket. Det kan de jo tape stemmer på!

Uansett bør de greie å vedta stopp i oljeletingen, øke jernbanesatsingen, framskaffe ny energi fra enøktiltak (40 TWh), stimulere til oppgradering av vannkraftverk (25 TWh) og til nye arbeidsplasser fra resirkulering (urban gruvedrift), og ellers stramme inn på vilkårene for bruk av natur til store motorveier, vindkraftanlegg, hytter med mer.

Karbonavgift til fordeling (KAF) kan også bli en del av løsningen. Dette er et grønt skattesystem som vil regulere ned bruken av fossil energi. Kort fortalt er det en avgift på all produksjon og import av fossile drivstoff, samt på import av varer fra land som ikke har innført tilsvarende ordning.

Avgiftene går inn i et lands karbonavgift-kasse, og utbetales likt til alle innbyggerne flere ganger i året. De med høyt forbruk vil dermed betale mer enn de får tilbake, de med lite forbruk får mer tilbake enn de betaler inn. – Sveits og en provins i Canada (BC) har innført lignende systemer.

Vi står altså midt i en alvorlig klima- og naturkrise («rødlampene blinker»), og årsaken er vårt overforbruk både av varer og natur. Derfor går det ikke an verken for politikere eller vanlige folk å stikke hodet i sanden lenger, – vi må alle være med å bidra. Vi kan ikke gi blaffen i våre barn og barnebarns framtid. – For det er faktisk det det handler om.

Neste artikkel

Tar Norsk Kennel Klub saken på alvor?