Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Eksisterer familiejordbruket fortsatt?

I Norge har vi et såkalt "familiejordbruk". Dette har tradisjonelt bestått av mann og kone som har jobbet og driftet gården i felleskap og hentet hoveddelen av inntektene sine fra bruket.

Andre kår: Skal man kunne ha mulighet til å hente ut inntekt for to på et bruk, må det andre rammevilkår til enn de vi har i dag, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Andre kår: Skal man kunne ha mulighet til å hente ut inntekt for to på et bruk, må det andre rammevilkår til enn de vi har i dag, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Nå vet vi at 90 prosent av alle gårdbrukere enten har binæringer og/eller jobb utenom bruket og svært få drifter gården på fulltid i felleskap. Vi vet også at en tredel av alle norske jordbruksbedrifter har negativ næringsinntekt.

Så hva er da dagens familiejordbruk i praksis? Jo, det er at den ene parten har sitt hovedvirke på gården og resten av familien stiller opp med gratis dugnadsarbeidskraft. Slik at bonden har mulighet til å rekke over arbeidsoppgavene. I praksis fungerer dagens familiejordbruk at man subsidierer den norske forbruker med rimelig mat. Da bonden selv ikke har et lønnsomhetsnivå som muliggjør å ha nok innleid arbeidskraft til at bonden kan ha regulerte arbeidstider og ferie/fritid.

Eller til at bondens partner faktisk finner det attraktiv å jobbe på gården.

Slik er det altså ikke per dags dato da det lønner seg at partneren til bonden jobber utenom gården da gårdens inntekter ikke vil kunne gi i nærheten av den timebetalingen man vil få i et annet yrke.

Når er bonde er eneansvarlig for gård og dyr er man svært sårbar ved sykdom/ulykker og andre uforutsatte hendelser. Det blir et ensomt yrke og med de økonomiske rammevilkårene vi har pre dags dato kan dette være en hard belastning både psykisk og fysisk! Dessverre ser vi fra tid til annen eksempler der dette ikke ender godt, både for bonde og dyr.

Det sier seg selv at å jobbe over lange perioder med stort arbeidspress og sjelden fri ikke er sunt verken for psyken eller fysikken.

De siste 30 år har norsk jordbruk som helhet fått mye skryt, og bonden har vært løftet frem i mange festtaler. Vi er fremst i verden på bærekraft, dyrevelferd, medisinforbruk, dyrehelse, plantehelse osv.

I Norge har vi i denne tidsepoken hatt en enorm vekst i befolkningens kjøpekraft og en generell velstandsutvikling. Dessverre har ikke bonden fått ta del i denne utviklingen. Vi ligger på cirka en tredel av snittinntekta i Norge. Man kan jo spørre seg om det er rett at den yrkesutøveren som produserer det produktet vi alle er avhengig av hver dag, skal presses ned i økonomisk uføre?

Annonse

Bør ikke vi gårdbrukere kunne forvente å ha ei inntekt som folk flest?

Eller er det for mye å forvente at vi også skal kunne ha mulighet til å ha ferie og fritid og ha råd til at barna våre kan delta på fritidsaktiviteter som andre barn?

Er det for sent å redde det norske familiejordbruket?

Nei, det er ennå ikke for sent, men man er ute i siste liten!

Skal man kunne ha mulighet til å hente ut inntekt for to på et bruk, må det andre rammevilkår til enn de vi har i dag. Vi trenger en jamnstillingsplan for å likestille det å jobbe med matproduksjon med andre yrker! Først da kan vi redde familiejordbruket og bringe det tilbake slik det var.

Uten en jamstilling vil selvforsyninga fortsette å gå drastisk nedover, og vi vil få en betydelig gjengroing og mindre verdiskapning i Norge.

Vi står nå fremfor et stortingsvalg og en mulig ny regjeringskoalisjon. Her har flere partier forpliktet seg til å tette gapet mellom bønder og folk flest med tidsfestning.

Arbeiderpartiet har enda ikke sagt når de mener at bonden skal tjene som folk flest.

Ap har et valgkampslagord nå som er nå er det vanlige folks tur og arbeidsfolkets tur.

Hvis det er arbeidsfolk sin tur burde ikke bonden være i den gruppa?

Dersom Ap med Støre i spissen ønsker økt norsk matvareberedskap, landbruk over hele landet, en fortsatt god dyrevelferd og klimasmart landbruk, må Ap forplikte seg til en tallfestet opptrappingsplan nå.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvor ble det av sentrum?