Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ei framtidsretta landbruksutdanning

Norges Bondelag er opptatt av at landbruksutdanningene skal være attraktive for ungdom. De ferdige kandidatene skal møte landbrukets behov, nåværende og framtidige krav og forventninger til kompetanse i ei mangfoldig næring.

Vi har tro på at en lærlingemodell vil styrke samarbeidet mellom landbruket og naturbruksskolene, skriver Bodhild Fjelltveit. Her et bilde fra Tomb videregående skole, som har landbruksfag. Foto: Mariann Tvete
Vi har tro på at en lærlingemodell vil styrke samarbeidet mellom landbruket og naturbruksskolene, skriver Bodhild Fjelltveit. Her et bilde fra Tomb videregående skole, som har landbruksfag. Foto: Mariann Tvete

Nettopp derfor fattet styret i Norges Bondelag i vår vedtak om å jobbe for en omlegging av landbruksfaget, eller agronomutdanninga, i videregående skole. Det innebærer å gå fra et treårig skoleløp, til et fireårig løp med kombinasjon av opplæring i skole og bedrift, og med fagbrev som sluttkompetanse.

Vi har fått flere reaksjoner i etterkant. Mange, blant annet flere involverte i forsøket med lærlingordning i landbruket, er positive. Andre er bekymret for at det vil gå ut over utdanningas innhold.

I Nationen 10. juni skriver ledelsen ved Tomb videregående skole at en omlegging av opplæringsløpet vil svikte framtidige bønder ved redusert fokus på driftsledelse. De hevder også at Bondelaget omtaler utdanninga som en fagarbeiderutdanning hvor kandidater blir godt rustet kun til jobber som avløsere.

Det er bare en tredjedels sant. Bondelaget er opptatt av at naturbruksutdanninga generelt, og landbruk spesielt, skal være attraktiv både for fremtidige selvstendige næringsdrivende bønder, fagarbeidere i landbruket og de som skal videre på studier innen høyere utdanning.

Landbruket er ei svært variert næring med et økende kompetansebehov på nær sagt alle områder. Teknologi og digitalisering er drivere for endring, den agronomiske kunnskapen blir viktigere, og kravene til blant annet dyrevelferd, bærekraftige løsninger og HMS øker.

Bonden må ha god agronomisk kompetanse i bunnen, og er i tillegg avhengig av tilgang på kompetente avløsere og ofte andre ansatte på gården. Mange bønder skal være prosjektledere på utbygginger og investeringer i millionklassen, eller er arbeidsgivere og ledere for flere.

Da blir ikke driftslederrollen mindre viktig for bonden fremover, og i en omlegging av landbruksfaget må vi se hele utdanningssystemet i sammenheng, og vurdere hvilken type kompetanse som hører hjemme i de ulike utdanningsnivåene.

Hovedbegrunnelsen for å gå fra en treårig til en fireårig utdanning tar utgangspunkt i økt kompetansebehov, og gir rom for mer praksis og nødvendig kompetanse. Dette opplever vi er et reelt behov blant dagens agronomelever.

Mange naturbrukselever har liten eller ingen erfaring fra gård, og begrenset mulighet for mengdetrening gjennom skolegangen. Opplæringa i driftsledelse behøver heller ikke å bli dårligere av at man er ute i praksis på gård, men den kan bli annerledes enn slik vi kjenner den i dag.

Til syvende og sist er det læreplanen som vil legge føringer for hva elevene lærer i utdanninga. Det er viktig å understreke at man ikke låser noen dører ved å ta et fagbrev.

På samme måte som i dag har eleven rett til å ta et påbygningsår som kvalifiserer til høyere, akademisk utdanning etter fullført yrkesopplæring. For skoler som ønsker å satse på de mest motiverte elevene er det også mulig å tilby en løsning som gir både studiekompetanse og fagbrev på fire år.

Når man nettopp har bedt om en endring av opplæringsløp, er det ikke så rart at alle detaljer ikke er på plass. Norges Bondelag har i styrevedtaket pekt på en rekke punkter som må på plass for å få en velfungerende lærlingordning.

Vi har tro på at en lærlingemodell vil styrke samarbeidet mellom landbruket og naturbruksskolene, og vi vil bidra aktivt i arbeidet for en enda mer framtidsrettet og næringslivsrelevant utdanning som matcher både næringas og ungdommenes behov.

Neste artikkel

Kjøtt og bærekraft