Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Egenkapital er buffer nummer 1 i enhver krise

Ett av mine håp for tiden etter at denne krisen er passert, er økt forståelse for hva egenkapital betyr for et sunt næringsliv.

Den norske regjering er på banen med krisetiltak. Likviditet for bedriftene og sikkerhet for arbeidstageres hverdag er nøkkelordene, skriver Gunnar Gundersen. Mandag var statsminister Erna Solberg (H) og resten av regjeringen samlet til budsjettkonferanse på Hurdalsjøen hotell, men det meste dreier seg om kortsiktige økonomiske tiltak mot koronakrisen. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Den norske regjering er på banen med krisetiltak. Likviditet for bedriftene og sikkerhet for arbeidstageres hverdag er nøkkelordene, skriver Gunnar Gundersen. Mandag var statsminister Erna Solberg (H) og resten av regjeringen samlet til budsjettkonferanse på Hurdalsjøen hotell, men det meste dreier seg om kortsiktige økonomiske tiltak mot koronakrisen. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Korona har slått til for fullt! Det norske samfunn er i unntakstilstand. Alle er i villrede og alle er vel redde. Det er både naturlig og forståelig når fundamentet gynger som nå.

Den norske regjering er på banen med krisetiltak. Likviditet for bedriftene og sikkerhet for arbeidstageres hverdag er nøkkelordene. Folk må føle en viss trygghet for hverdagen, og bedrifter og næringsliv må tilføres likviditet slik at ikke levedyktige bedrifter går konkurs når pengene til løpende forpliktelser ikke er der.

Nedsetting av den motsykliske konjunkturbufferen som bankene har vært pålagt å bygge opp helt siden finanskrisen i 2008, fra 2,5 prosent til 1 prosent, er et sterkt virkemiddel. Dette gir bankene handlingsrom. Jeg tror ikke det tar lang tid før den settes ned til 0, slik flere andre land har gjort. Dette er jo en buffer som skal sikre at bankene i gode tider ikke går altfor langt i å låne ut i optimismens tegn. Når samfunnet går i stå, slik vi nå ser, er ikke den faren reell, nå gjelder det motsatte. Faren er at bankene blir for restriktive, fordi de også er redde og må overholde egenkapitalkrav de er pålagt.

Annonse

Men, dette løser ikke utfordringen for et Bedrifts-Norge der mange bedrifter nå ser inntektsstrømmen gå rett i null. Uansett hva man foretar seg, løper noen faste kostnader som drar resultatet i minus. De vil tære på reserver som mange ikke har.

Statsgaranterte lån slik regjeringen åpnet for søndag blir dermed også svært viktig. Det gjenstår å se hvilke bransjer, hvilke bedrifter denne lånemuligheten vil omfatte, men når finansministeren sier at det gjelder å unngå at ellers levedyktige bedrifter går konkurs, sier han det åpenbare, men også det som er så vanskelig å praktisere. Det finnes ingen glasskule som kan gi klare svar på dette helt sentrale spørsmålet.

Ett av de første tiltakene regjeringen kom med da vi bare så tilløpet til hvilken bakke vi skulle utfor, var utsettelse av innbetaling av formuesskatt. Det ble nærmest latterliggjort av deler av opposisjonen. Jeg håper de snart revurderer noen holdninger! Ett av mine håp for tiden etter at denne krisen er passert, er at forståelsen for hva egenkapital betyr for et sunt næringsliv øker. Egenkapital er buffer nummer 1 i enhver krise. Det er størrelsen på egenkapitalen som avgjør om bedriften har motstandsdyktighet mot alt fra normale svingninger i markedet til totalt uforutsette kriser som den vi nå opplever. Det er alles sikkerhet for at jobbene kan bestå. Staten kan jo ikke overta alle forpliktelser. Vi kommer til å se det i dagene framover.

Formuessskatten er en straffebelastning på oppbygd egenkapital. Den omtales ofte som en «skatt på de rike», men de fleste «rike» har ikke pengene i banken. De har dem stående som egenkapital i bedriftene. De må ha avkastning på den kapitalen om de skal ha noe å betale formuesskatten med. NHOs siste rapport rundt privat eierskap viser også at det er Distrikts-Norge som er mest avhengig av denne egenkapitalen. Eier av aksjene i bedriften kan nok sitte i sentrale strøk, men arbeidsplassene ligger i distriktene. I Oslo er flertallet ansatt i offentlige jobber, mens jo lenger utover i distriktene vi kommer, jo større andel av antall sysselsatte finner vi i private bedrifter.

Forståelsen for formuesskattens ødeleggende virkning på et solid næringsliv må opp.

Gunnar Gundersen

Forståelsen for formuesskattens ødeleggende virkning på et solid næringsliv må opp. Karakteristikker som «lettelser målrettet mot de rike» må vi bort fra. Formuesskatten er svært ofte en skatt på skapte arbeidsplasser og er i tillegg en type «distriktsskatt». «Aldri så galt at det ikke er godt for noe», heter det i ordtaket. Norske distrikter og norske arbeidsplasser trenger egenkapitalen. Da bør det også være håp for større forståelse for formuesskattens skadevirkninger.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

De uunnværlige lærerne