Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrene er taperne og har vært det lenge

Elin Røssvoll, veterinær og seniorrådgiver i Stiftelsen Norsk Mat, prøver i et innlegg som er fullt av misvisende informasjon, å tegne et bilde av et velfungerende Mattilsyn som gjør en god jobb.

Lekfolk på banen: Dyrevernnemndene må settes i funksjon igjen, mener innsenderen. Foto: Mostphotos
Lekfolk på banen: Dyrevernnemndene må settes i funksjon igjen, mener innsenderen. Foto: Mostphotos

Det står i sterk kontrast til varslingssakene fra Mattilsynets egne ansatte.

Røssvoll hevder at Mattilsynet følger opp bekymringsmeldingene fra stiftelsens kvalitetssystem, KSL. Hun hopper lett over at Mattilsynet i fjor ble varslet av KSL om en pågående dyretragedie i Troms. Mattilsynet fulgte ikke opp, med den følge at over 80 sauer døde av sult i fjøset i løpet av sommeren.

Røssvoll fremstiller det som at dyrevelferden i Norge er god og at det er få bønder som ikke lever opp til regelverket. Selv har KSLs revisorer kun i sju tilfeller i år vært bekymret nok for dyrevelferden til å varsle Mattilsynet.

Samtidig viser Mattilsynets pågående varslede tilsynskampanje med gris, hvor 168 tilfeldig utvalgte gårder er blitt besøkt så langt, at 54,8 prosent av bøndene ikke oppfyller minimumskravene for god dyrevelferd. De vanligste lovbruddene er mangelfull eller fraværende rotemateriale eller strø, den viktigste forutsetningen for trivsel, ifølge Mattilsynet selv. Andre mangler gjelder blant annet for dårlig oppfølging av syke dyr og for dårlig eller manglende tilgang på vann.

Tidligere tilsynskampanjer har vist lignende resultat. En tilsynskampanje på kylling i 2011 avdekket alvorlige lovbrudd i 102 av de 152 kontrollerte besetningene. Det var også alvorlige lovbrudd i rugeri, mangler under transport og regelverksbrudd på fire av fem slakteri. Tilsyn med pelsdyr i 2014 viste lovbrudd ved 40 prosent av inspiserte gårder. Et nasjonalt tilsynsprosjekt på kalv i 2016 viste utilfredsstillende oppstalling i ett av tre dyrehold. En tilsynskampanje på gris i Rogaland i 2017 viste at fire av fem slaktegrisprodusenter brøt reglene for god dyrevelferd.

Hvor stor tillit kan man ha til et kvalitetssystem som gir inntrykk av at alle disse avvikene ikke eksisterer? Det er heller ikke riktig som Røssvoll skriver at Mattilsynet systematisk følger opp det som skjer på gårdene. Mattilsynet er knapt nok innom gårdene. De må prioritere strengt mellom de mest alvorlige bekymringsmeldingene, og selv blant disse er det gjerne bare rundt 10 prosent som resulterer i tilsyn.

Dyrevelferden har vært nedprioritert i mange år - lenge før granskingen av Mattilsynet i 2019, da Mattilsynet valgte å rydde opp ved å ta fra dyrevernnemndene muligheten til å reise på selvstendige tilsyn. Det er mer enn økte bevilgninger som må til.

Først og fremst må dyrevernnemndene settes i funksjon igjen. Lekfolk kan like godt som fagfolk vurdere om dyr er magre, skitne, syke eller skadde, og deretter kan fagfolk ta oppfølgingen. Nå forekommer omtrent ikke rutinetilsyn lenger.

Melder som ber om det må kunne få opplysning om en bekymringsmelding er lagt bort av kapasitetsmessige grunner, slik at de får mulighet til å hjelpe dyr via andre kanaler. I dag dekker Mattilsynet seg bak taushetsplikt og nekter å opplyse om en sak er fulgt opp, enten det er dyr som står til buken i møkk eller band som gror inn i nakken. Det er ikke taushetsbelagt informasjon etter forvaltningsloven å opplyse melder om dyr som lider får hjelp eller ikke.

Ledelsen i Mattilsynet må ta dyrevelferd på alvor og slutte å late som at problemene ikke eksisterer. Dyrevelferd har vært nedprioritert helt siden Mattilsynet ble opprettet i 2003 og fikk altfor mange motstridende roller. Nå bør alle parter, inkludert Stiftelsen Norsk Mat, stå sammen om å styrke dyrevelferden, og ikke prøve å skjule elendigheten mer.

Når varslerne i Mattilsynet prøver å nå ut til politikerne med et rop om hjelp på vegne av dyrene, må de bli tatt på alvor.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Viktig ID-merking av katter