Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Drøftinger om melkekvotene

Årsaken til problemene er ikke først og fremst bortfall av osteeksporten, men at ingenting er gjort etter at en inngikk WTO-avtaleen.

Utleie av melkekvoter kan ikke forsette i det uendelige, skriver Dag Fossen. Foto: Siri Juell Rasmussen

Jordbruksforhandlingene er nå gjenopptatt for å finne en løsning på nedskaleringen av melkeproduksjonen. Dette pga. bortfall av osteeksport, i størrelsesorden 100 millioner liter hvorav 50 mil liter skal bort i 2020.

Det som er klart er at forholdstallet for 2020 vil bli satt ned i størrelsesorden 5 prosent, eller mer om markedet viser fall i forbruk. Dette kommer i tillegg til det fall vi har hatt fra et forholdstall på 103 til dagens 98. Hva produksjonstapet utgjør for produsenten kan en bare regne på.

For 2021 skal det diskuteres bruk av oppkjøp finansiert av omsetningsavgift. Denne er allerede høynet med 10 øre, noe som vil bli betraktelig mer. Utkjøp av 50 mil liter til kr 10 i snittkostnad vil gi et behov for 500 mil kr. Dette igjen vil kreve om lag 40 øre i omsetningsavgift i et år. Disse tall ligger i underkant av det det vil koste. Det viser hvilken regning den aktive produsent kan sende til Listhaug og Frp samt Høyre, V og KrF.

Årsaken til problemene er ikke først og fremst bortfall av osteeksporten, men at ingenting er gjort etter at en inngikk WTO-avtaleen. Istedenfor å trekke inn kvote for å tilpasse seg, sørget regjeringen med KrF sin støtte i 2014, å gjøre det meget vanskelig å trekke inn kvote. En endret da kvantum som måtte selges til staten fra 50 prosent til 20 prosent.

Dersom man dette ikke hadde gjort, samt trukket inn alt en kunne, hadde situasjonen vært en annen i dag. Såldes har Staten et ansvar som en må forvente at de betaler for. Dette kommer selvsagt ikke til å skje.

Spørsmålet må gå til Sp og AP. Mener disse at Staten har et ansvar og vil de ta det, ev. i etterkant av valget i 2021? Tine og faglaga har også et unnlatelsesansvar. Lite synlig er gjort med problematikken. Det er den aktive produsent som skal betale.

Annonse

Inn i denne diskusjonen kommer også reglene for utleie. Disse må diskuteres som en del av helheten. Det kan ikke være slik at utleiekvotene skal gå fri nedskalering. Dvs. at leietager mister forholdstall, men utleier får betalt for hele kvota som om den kan fylles.

Videre kan det ikke være slik at utleie kan fortsette i det uendelige over generasjonsskifter. Enten må en ha som tanke å ta kvota i bruk og til dette må det gis vurderingstid, men på et punkt må den selges om en ikke tar opp igjen produksjonen. Dette hadde vi regler om for mange år tilbake. Kvota falt bort om en ikke tok opp igjen produksjonen eller solgte den inne to år, så blei det fem år og så glei det helt ut.

Dagens regler vil sprenge heler kvoteordningen om de ikke endres. 300 mil liter leies bort. Dette utgjør 20 prosent av totalen. Slik kan det ikke fortsette. Følgende forslag må vurderes.

All kvote inndras, fordelt over fem år. Så deles det ut kvote til aktive produsenter i tråd med markedet, dvs. en får bare for eksempel 18 prosent tilbake mot 20 prosent inndratt. Utleid kvote inndras i sin helhet, mens innleid kvote kan selges med førsterett for leietager med de samme reduksjoner som eid kvote. Dette vil skape en dynamikk som i løpet av mindre enn fem år vil skape et nytt grunnlag for varig kvoteordning.

For den som synes dette er et radikalt og omseggripende forslag som vil gi noe støy, kan bare tenke tanken på at Stortinget vedtar kvoteordningens opphør. Det er derfor den til enhver tid aktive produsent som må sitte i høysetet når dette diskuteres.

Det kan ikke være slik at kvote som alt i hovedsak er ervervet gratis fra fellesskapet, skal være et aksjebrev med varig utbetaling i generasjoner. Det får være nok at en får betalt ved salg eller inndragning. En slik ordning kan også sette tak for prisen ikke for det som selges privat, men for det som inndras og selges ut igjen til et mer fornuftig nivå enn i dag.

Til et slikt forslag trengs politisk mot hos faglag og Stat. Finnes det?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kua tar og kua gir