Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Domstolsstruktur i strid med saksstruktur

Domstolskommisjonen foreslår å redusere antall jordskifteretter fra 34 til 13; de aller fleste med rettssted i større byer. En mindre kostnadseffektiv organisering er det vanskelig å tenke seg.

Jordskifterettene er spesialdomstoler på et ganske avgrenset rettsområde. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Jordskifterettenes arbeidskrevende saker ligger ikke i de større byene, men ute på landsbygda.

Folk flytter, eiendommer flytter ikke. Saker ved jordskifterett må befares og teknisk arbeid utføres der eiendommene ligger. Kommisjonen synes ikke å ha tatt noe hensyn til dette.

Når struktur vurderes, må andre kriterier legges til grunn for jordskifterett enn for tingrett.

Det kan være gode grunner for å slå sammen en del domstoler. Domstoler med bare en dommer er selvsagt for sårbare. To dommere er tilstrekkelig for å løse dette i jordskifterettene.

Jeg savner for øvrig at kommisjonen sier noe om miljøaspektet ved kommisjonens forslag. Det trodde jeg var obligatorisk i alle slike utredninger. Sentralisering er miljøfiendtlig.

Rettssikkerheten til norske borgere er svært høy i dag. Bare Danmark har en marginalt høyere rettssikkerhet. Tilliten til norske domstoler er også svært høy. Det er derfor liten grunn til å tro at verken rettssikkerhet eller tillit høynes med kommisjonens forslag.

I jordskifterettene er det tidligere gjort undersøkelser som viser at produktivitet og arbeidsmiljø i snitt er like bra/bedre i små enn i store jordskifteretter. Kvaliteten er heller ikke påvist å være dårligere i de små jordskifterettene.

Kommisjonen synes å ha hatt et hovedmål om å samle tingrett og jordskifterett på samme sted, et mål som trumfer alt annet. Det er lite klokt og svært uøkonomisk.

Noen store forskjeller på tingrett og jordskifterett:

• Jordskifteretten må synfare alle saker; tingrett et fåtall saker

• Jordskiftesaker medfører teknisk arbeid som må utføres på «åstedet»

• 70–75 prosent av arbeidsmengden i jordskifterettene gjelder rettsendringssaker.

Dette er jordskifterettens spesialkompetanse, og egentlig grunnlagt for at særdomstolen ble opprettet og består. De aller fleste av disse sakene er av en slik art at det må holdes mange rettsmøter. Så godt som alle store rettsendringssaker er på landsbygda. Dette vil neppe endre seg mye over tid. De såkalte urbane sakene i byene har økt i antall, men utgjør en marginal andel av arbeidsmengden. Det vil de nok også gjøre i framtiden.

Annonse

• Jordskifterettene har ingen egne rettssaler. De aller fleste rettsmøter vil uansett måtte holdes i distriktet, utenom rettsstedet. I de store sakene blir rettssalene for små.

Jordskifterettene er spesialdomstoler på et ganske avgrenset rettsområde. Å snakke spesialisering i en spesialdomstol er spesielt. Alle jordskiftedommere må ha fullgod kompetanse i alle sakstyper.

Jordskifterettene har i all hovedsak to arbeidsområder som begge er knyttet til fast eiendom: rettsfastsetting og rettsendring. Rettsendringssakene utgjør i snitt 70–75 prosent av arbeidsmengden.

De vil alltid også inneholde rettsfastsetting. Dette er svært varierte og komplekse saker. Det er ikke uvanlig med opp til 500–600 parter. Et konkret eksempel som illustrerer: Saka omfattet ca. 70.000 da. og 100–150 parter. Over 100 tvister måtte løses og fastlegges endelig før selve rettsendringssaka kunne påbegynnes. Mange av dommene ble anket til lagmannsrett; noen til Høyesterett. I statistikken er dette ei enkeltsak.

Det store partsantallet i svært mange rettsendringssaker gjør at svært mange parter faktisk møter i jordskifteretten mange ganger, ikke en eller to som kommisjonen bygger sine konklusjoner på.

På Østlandet foreslår kommisjonen tre rettskretser for jordskifterettene, med rettssted i Drammen, Lillestrøm og Hamar, og med bemannede rettssteder i Nesbyen og på Tynset. Reisetid fra Lillestrøm til Hamar er ca. en time, fra Lillestrøm til Drammen mindre. Fra Hamar via Gudbrandsdalen er tidsavstanden 7,5-8 timer til Ålesund/Kristiansund hvor de nærmeste jordskifterettene er foreslått. Oslo/Akershus jordskifterett med 20–25 prosent av befolkningen har fått inn 53 nye saker hittil i år, Valdres, med 0,35 prosent av befolkningen har fått 51. Folkemengde betyr ingenting for tilgang på saker.

De store, arbeidskrevende jordskiftesakene finner en ikke i Oslo-området og nærliggende distrikt.

I Oppland (ett av fylkene med mest jordskiftearbeid over tid) er det tre jordskifteretter i dag. Alle foreslås lagt ned. Et eksempel: Om sakene i Valdres skulle administreres fra Nesbyen, ville ekstrakostnaden i reisekostnader og tidstap med dette alene minst bli 0,5 millioner kr per år.

Dersom kommisjonens forslag gjennomføres, blir konsekvensen at Hamar får så godt som hele rettskretsen nord for byen, og med reiseavstander opp mot 30 mil, eller 4–5 timer til Lesja og Skjåk. En stor del av de arbeidskrevende rettsendringssakene må en forvente fortsatt vil komme 10–30 mil nord for Hamar. Når en ser på sakstilgang de siste fem år, er sakstilgangen til Hamar (170 saker) betydelig mindre enn til Lillehammer (321 inkl. Nord-Gudbrandsdal) og Valdres (222). En vil spare årlige millionbeløp ved å legge en ev. felles jordskifterett på Lillehammer. Det er jordskifterettene med desidert minst sakstilgang som foreslås videreført. Den dyreste løsningen er valgt.

Alle disse jordskifterettene har tilstrekkelig sakstilgang til å bestå. Og det er billigst for staten.

Kommisjonen mener at det ikke blir vanskelig å rekruttere ingeniører selv om reiseavstandene øker. Her tar nok kommisjonen feil. Det er noe helt annet å ta enkeltoppdrag frivillig enn å ha reisene som en plikt. Rekrutteringen vil bli vanskeliggjort.

Det er ulike måter å bidra til økt kompetanse i domstolene. Det er ikke nødvendigvis slik at domstoler må være store for at dommer og andre avgjørelser skal bli bedre eller mer like.

Jordskifterettene har i over 30 år arrangerte årlige regionale samlinger for alle stillingsgrupper for å utveksle erfaringer og kompetanse. Dette har bla. resultert i en del felles maler som benyttes av alle jordskifterettene. Ved behov har jordskiftedommere hospitert ved andre jordskifteretter.

Jeg vil også tro at kreativitet og utviklingstenkning har bedre vilkår når en holder til i ulike miljøer på ulike steder. Det er mange veger til Rom.

Jordskifterettene overfører mange saker mellom seg for å løse kapasitetsproblemer. Sakstilgangen til den enkelte jordskifterett vil variere ganske mye fra år til år. Derfor er dette en god og fleksibel løsning for alle. Jordskifterettene har tradisjon for å hjelpe hverandre. Tradisjonen bør videreføres.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Det gikk helt vest med øst