Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Domstolene fraskriver seg ikke sitt ansvar

At en rettsstat bør ha råd til å holde seg med domstoler som har kapasitet til å kontrollere regjering og underliggende forvaltning er noe jeg kan være helt enig med Knut Klev om.

Domstroler: Domstoladministrasjonen skal drifte domstolene på best mulig måte  innenfor Stortingets rammer. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Domstroler: Domstoladministrasjonen skal drifte domstolene på best mulig måte innenfor Stortingets rammer. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

I sin kronikk i Nationen 29.11 peker han på at det ikke er tilfelle i dag, og gjør en kobling til håndteringen av NAV/EØS-sakene.

Jeg vil likevel ikke nå konkludere med at dette er et spørsmål om ressurser.

Jeg må dessverre korrigere Klev på flere punkter:

1. Domstolene fraskriver seg ikke sitt ansvar. Tvert imot uttalte styret i Domstoladministrasjonen (DA) på sitt møte i november at «domstolene må ta sin del av ansvaret for at disse sakene ikke har fått den rettmessige behandling i norske domstoler som de skulle ha fått».

Styret slo videre fast at det skal settes inn tiltak allerede nå som kan være med på å forhindre lignende saker i fremtiden. Videre konkluderte styret med at domstolene og Domstoladministrasjonen imøteser granskingen som er iverksatt fra Regjeringen og vil samarbeide med denne så langt det lar seg gjøre.

2. Klev skriver at DA ikke vier mye oppmerksomhet til kvaliteten på avgjørelser. Det er helt feil. Vi administrerer et betydelig kompetansearbeid som retter seg mot alle grupper i domstolene, inkludert dommerne. Dette er faktisk den eneste delen av vårt budsjett som ikke har vært utsatt for ABE-kutt. Det er en gjennomtenkt policy som understreker at Norges domstoler er en kompetansevirksomhet hvor det satses på vedlikehold og oppdatering av kunnskaper og ferdigheter på alle nivå.

DA er for øvrig i ferd med å utarbeide et forslag til ekstra budsjettmidler for kompetansebygging innenfor EU/EØS-rett. Henvendelsen vil bli sendt til justisministeren med det første og vil inneholde et forslag om en varig utvidelse av kompetansebudsjettet for dommere kombinert med et ekstra løft i 2020/21.

Annonse

3. DA blir gransket, og domstolene også. Riksrevisjonen har nylig publisert en virksomhetsrevisjon med fokus på tingrettene, lagmannsrettene og DA. Riksrevisjonen kommer med til dels sterk kritikk og har kommet med flere konkrete anbefalinger som DA og domstolene vil følge opp gjennom en handlingsplan. Slike eksterne granskninger gir oss et utmerket grunnlag for å forbedre virksomheten vår.

4. DA har over flere år pekt på behovet for en økt driftsramme for domstolene kombinert med nye satsingsforslag, særlig innenfor digitalisering av domstolene.

Jeg vil særlig fremheve at vi gjentatte ganger har understreket behovet for å utvide prosjektet Digitale Domstoler til å omfatte alle domstolene, uavhengig av størrelse. Til nå har ikke dette forslaget blitt tatt til følge. Vi gjør et nytt forsøk i 2021 og har allerede sendt inn vårt første utkast til departementet.

Nå er det likevel slik at DA er forpliktet til å drifte domstolene på best mulig måte innenfor de rammer som Stortinget til slutt fastsetter hver høst, uansett om våre innspill til budsjettøkninger har blitt hensyntatt eller ikke. Dette innebærer at det noen ganger må gjøres til dels smertefulle prioriteringer som ikke alle vil være enig i, men som avgjøres av styret i DA, hvor representanter fra domstolene selv for øvrig har flertall.

Regjeringens ABE-reform medfører betydelige krav til redusert ressursbruk i domstolene. Selv om vi har påpekt at disse kuttene medfører store negative konsekvenser, må vi også her forholde oss til de ABE-kuttene som Stortinget vedtar.

Det er ikke riktig at DA nedprioriterer de små domstolene. Tvert imot er det slik at mange små domstoler har mer ressurser enn det de etter vår ressursfordelingsmodell burde få tildelt.

Grunnen til dette er at vi må opprettholde en minimumsbemanning i disse domstolene selv om de ikke har tilstrekkelig med saker å behandle. Dette er også påpekt av Riksrevisjonen som anbefaler at DA tar initiativ til å jevne ut arbeidsbyrden mellom domstolene.

Etter vår mening kan det best gjøres ved en endring av rettskretsstrukturen for domstolene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvor kommer forakten for Nord-Norge fra?