Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Disse plagsomme "ismene"

Vi har lært hva en "isme" er politisk. Men ikke hva "meningsisme" er.

Høyesterett. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Høyesterett. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Vi trodde vi visste det. Kommunisme, nazisme og nyliberalisme er alle onde krefter. Men en allmenn mening som ingen betviler i et land kan også bli en "isme".

Nav-skandalen avslørte en slik "isme", en kollektiv mening i Norge. Trygdeeksport som del av vår velferdsstat var en truende og urettferdig ting, den måtte med alle midler stoppes. Det var vi enig om fra leg til lærd, hisset opp av Frp politisk. Særlig var arbeidsinnvandrere og flyktninger i fokus.

Ingen motmæle, men så brast skansen. Vår EØS-avtale som krevet fri bevegelse over nasjonalgrenser også gjeldende i og med trygdeforordningen fra 2012. Hva gjør regjeringen? Den nedsetter som alltid et utvalg for selv å slippe ansvar. Men så kommer denne "menings-ismen" og skaper nye problemer.

Rettsavdelingen til regjeringen var blitt bedt om å vurdere habiliteten til to av medlemmene i utvalget som er nedsatt for å granske Nav-skandalen. Konklusjonen ble at de to, jussprofessorene Finn Arnesen (leder) og Jens Edvin Skoghøy, er delvis inhabile fordi de var med på å avsi en høyesterettsdom i 2012 på feil premisser.

Saken de to var med på dreide seg om en mann som svindlet systemet. I Høyesterettsdommen ble det referert til at han i deler av denne perioden bodde i utlandet uten å informere Nav om det. For Høyesteretts-dommerne på den tiden var ikke selve utenlandsoppholdet viktig og det var per definisjon forbudt.

Det er så vidt nevnt i en sak som ble oppfattet å dreie seg om tradisjonell trygdesvindel. Arnesen og Skoghøy mener selv at de er habile fordi de ikke oppfatter at de har deltatt i en rettsforhandling der trygdemottagernes utenlandsopphold var et reelt tema.

Lovavdelingen er uenig og viser til at utenlandsoppholdet faktisk inngår som en del av grunnlaget for domfellelse.

Derfor er den kommet til at Arnesen og Skoghøy ikke kan delta i granskingsutvalgets vurdering av Høyesteretts mulige mangelfulle lovtolkning i denne saken. Men da er de vel inhabile? Nei, de sier "for øvrig mener lovavdelingen at de to professorene er habile".

Arbeids- og sosialdepartementet har lagt mer vekt på habiliteten enn den delvis inhabiliteten, og har kunngjort at den ikke vil gjøre endringer på utvalgets sammensetning.

Så, dermed står vi igjen med et granskingsutvalg der det for alltid vil hefte tvil ved flere av deltagernes habilitet, og der det er vanskelig å forstå hvor grensene for den delvis inhabiliteten går. Forstå det den som kan. "Meningsisme" gir oss i hvert fall noe av forklaringen.

Selv Høyesterett har sviktet i Nav-skandalen som begynte i 2012 og hvor Finn Arnesen var blant dommerne. Mange justismord er blitt begått. Et av justismordene i Nav-skandalen gikk helt til Høyesterett, som ikke stilte spørsmål ved Navs regeltolkning i forhold til EØS-rett siden 1994 med EØS-avtalen. I stedet skjerpet Høyesterett straffen mot mannen som var tiltalt.

Annonse

Bare kritikkløse ismer og blind ideologi kan gi en rimelig forklaring på at slikt skjer i en rettsstat som Norge og at mennesker uten motmakt rammes. 48 personer er feilaktig dømt for trygdesvindel. 36 av disse er dømt til ubetinget fengsel. Hundrevis er siktet siden 2012. Nav-skandalen ruller videre, og media boltrer seg i sensasjoner. Men det gikk år før de våknet, og de har ingen ære for at det endelig skjedde.

Kritikken rammer slett ikke bare Nav. Selv ikke i landets øverste rettsinstans stilte spørsmål ved Navs regelfortolkning. I dommen som ble avsagt 15. mars 2017. Her skriver Høyesterett blant annet dette:

«Retten til arbeidsavklaringspenger er blant annet betinget av at søkeren har nedsatt arbeidsevne og behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid, jf. § 11–5 og § 11–6. Det er dessuten et vilkår at vedkommende har opphold i Norge, jf. § 11–3 første ledd.».

Mye tyder på at de kjente EØS-reglene om fri bevegelse i EU/EØS-området. Men politisk ideologi fra Solberg-regjeringen og Frp om å stoppe «eksport» av velferdsmidler til andre land lukket deres øyne.

Juss er politikk. Stopp lekkasjer av trygder, sykepenger og andre støttemidler til utlandet var en overbevisende politisk argumentasjon. Det dreide seg om parti- strategisk argumentasjon fra særlig et Frp med stor oppslutning blant folket på denne tiden. Dessuten allmenn motstand i det norske folk om fri flyt av mennesker mellom europeiske land innenfor EU/EØS-området.

Og ESA, EFTAs overvåkingsorgan, forble taus. Men hva med Høyesterett og dens domsavgjørelse. Den måtte jo kjenne rettsgrunnlaget? Norges Høyesterett er landets øverste domstol og har hele landet som sin rettskrets.

Det følger av Grunnloven § 88 første ledd første punktum at «Høyesterett dømmer i siste instans». Av det følger at Høyesterett er landets øverste domstol i alle typer rettssaker; både straffesaker, sivile saker, forvaltningssaker og forfatningssaker (grunnlovsspørsmål).

Høyesteretts hovedoppgave er gjennom sine avgjørelser å bidra til rettsavklaring og rettsutvikling innenfor de rammene som følger av Grunnloven og lov – EØS-lovgivningen. I Nav-skandalen har den sviktet. Hvorfor?

Den kjente historikeren Jens Arup Seip påviste allerede på 1950–60 tallet sammenblanding av Høyesterett sine dommer og datidens etablerte flertallspolitikk. Etter 1945 var forholdet mellom statsmaktene blitt et annet. Det ble det vedtatt vidtrekkende og omdiskuterte lover for å modernisere landet, men nå grep ikke den øverste domstolen inn.

Igjen skapte dette debatt: Var ikke Høyesterett lenger et korrektiv til storting og regjering? Hadde den sluttet å forsvare den enkeltes rettigheter mot flertallets vilje? Disse spørsmålene har mange dimensjoner og får mange svar etter hvert, påviser Arup Seip, som trekker linjer mellom de små sakene og den store dominerende historien, mellom krigsår og fredstid – og mellom juss og politikk.

Nå ser vi det igjen, med Nav-skandalen i fokus. Seip er borte og med han debatten om Høyesterettens nøytralitet, men historien gjentar seg. Som her: Nylig ble det avdekket at regjeringen allerede i 2017 visste at nordmenn i utlandet hadde krav på trygdeytelser.

Regjeringsadvokaten og to departementer ble da orientert om en dom i EU-domstolen som slo fast at Norge ikke kan stille krav om at nordmenn må oppholde seg i Norge for å få sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Dette må også Høyesterett ha kjent til.

«Meningsismen» virker til å skape en uheldig blanding mellom politikk og rettsvesen, Slik Seip en gang påviste. Selv delvis habilitet kan brukes.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Har vi gløymt naturfagpensum?