Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det som ikke sies om kjøttkutt

Kjøttkutt gir bedre helse og mer mat, skriver PAN Norge. Er det virkelig så enkelt?

For noen kan kjøttkutt fremstå som en enkel løsning på alle problemer. Men du skal ikke skrape langt under overflaten før du ser at det ikke er tilfellet, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos
For noen kan kjøttkutt fremstå som en enkel løsning på alle problemer. Men du skal ikke skrape langt under overflaten før du ser at det ikke er tilfellet, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos

Ifølge PAN Norge vil vi spare milliarder i helseutgifter, sykefravær og uføretrygd hvis alle spiser halvparten så mye rødt kjøtt. I virkeligheten vil ikke kjøttkutt løse folkehelseutfordringene knyttet til kosthold.

PAN Norge siterer de norske kostrådene: «plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft», men unnlater å nevne at ifølge Helsedirektoratet betyr et plantebasert kosthold mye grønt og grovt, kombinert med moderate mengder kjøtt og fisk, samt melkeprodukter hver dag.

De trekker også frem nye danske kostråd som argument for at mye mindre kjøtt er sunnere. Men det finnes ikke faglig belegg for å hevde at kjøttinntak tilsvarende de danske kostrådene vil gi bedre helse enn å spise kjøtt i tråd med norske kostråd. USAs like ferske kostråd tar utgangspunkt i oppsummert forskning, og amerikanerne finner ikke helsemessig grunnlag for å redusere rådet for kjøtt.

Gjennomsnittlig forbruk av rødt kjøtt i Norge er nå på nivå med de norske kostrådene. Siste tilgjengelige kostholdsdata viste at 45 prosent menn og 67 prosent kvinner spiser i tråd med rådene. 3 av 4 spiser imidlertid alt for lite grovt og grønt. Rapporten fra Helsedirektoratet viser at det er økning i grønt- og fiberinntak som utgjør det meste av gevinsten, ikke mindre kjøttspising.

Befolkningen følger kjøttrådene

"Gjennomsnittlig forbruk av rødt kjøtt i Norge er nå på nivå med de norske kostrådene."

Den økonomiske beregningen av helsegevinst av kostholdsendringer er imidlertid svært usikker.

Annonse

Oslo Economics anslår i en ny rapport at det kan være en gevinst av å redusere inntaket av rødt kjøtt med cirka 30 prosent, Ifølge rapporten kan det tilsvare én halv ekstra dag med god helse hvert år for gjennomsnittsnordmannen. Potensiell gevinst estimeres til 12 milliarder kroner, men usikkerhetsspennet er 5-22 milliarder.

Det er flere årsaker til at slike regnestykker ikke gir et svar med to streker under. De er svært sammensatte, og hvert ledd har mulige feilkilder. Sammenhengen mellom kjøttkonsum og sykdommer er også usikker.

Beregningene er i stor grad basert på observasjonsstudier som ikke alene er egnet til å fastslå årsakssammenhenger. Personer som spiser mye rødt og bearbeidet kjøtt har generelt mindre sunne levevaner, og det er vanskelig - om ikke umulig - å justere vekk all effekt av disse sammenvevde faktorene.

Helsegevinsten avhenger også av hva folk velger å erstatte kjøttet med. Beregningene tar heller ikke høyde for hvem som endrer kostholdet sitt. Helsegevinsten vil være størst hos de som spiser mest. En undersøkelse viser imidlertid at det er kvinner, som fra før spiser mindre kjøtt, som er mest motivert for å spise enda mindre.

Helsegevinsttall bør derfor tolkes og brukes med varsomhet. Tiltak bør være kunnskapsbaserte og målrettede mot de som ikke spiser i tråd med gjeldende anbefalinger.

Ifølge PAN Norge vil kjøttkutt også gi «mer mat til Norge og resten av verden». Ifølge rapporter fra Nibio, Oslo Economics og Menon Economics vil mindre husdyrproduksjon tvert imot bety redusert selvforsyning og arealer ut av produksjon, ettersom husdyra i stor grad utnytter mat vi mennesker ikke spiser. Det er mulig å øke produksjonen av noen typer grønnsaker, korn og potet, men det er store begrensninger på hva slags mat vi faktisk kan dyrke med vår topografi og vårt klima.

For noen kan kjøttkutt fremstå som en enkel løsning på alle problemer. Men du skal ikke skrape langt under overflaten før du ser at det ikke er tilfellet. Vi forholder oss til effektiv og bærekraftig bruk av de naturgitte forutsetningene i det landet vi bor i, og til kostrådene fra Helsedirektoratet. Det samme oppfordrer vi andre fagfolk til å gjøre.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Utfordringene som Q-meierienes representant peker på, ble løst i 2004