Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det handler om resultater, ikke prosenter

Aksel Nærstad tar utgangspunkt i feil premiss.

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Utviklingsminister Dag Inge Ulstein. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

I sitt innlegg i Nationen 22. januar viser Aksel Nærstad til hvorfor det er viktig å satse på småskala matprodusenter. Jeg er helt enig i disse argumentene, dette er også grunnen til at vi gjennom «Mat, mennesker og miljø – regjeringens handlingsplan på bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk» nettopp fremhever disse matprodusentene.

Jeg ønsker å berømme Nærstads engasjement – han er og har vært en viktig stemme for småbrukerne i utviklingsland i en rekke år. Men det blir misvisende når han legger frem tallgrunnlag som skal vise at Norge ikke prioriterer matsikkerhet og landbruk. OECDs utviklingskomité (DAC) har etablert statistiske koder som alle OECD-land bruker for å merke bistanden. Dessverre gir ikke disse kodene et fullstendig bilde av norsk støtte.

Til revidert nasjonalbudsjett i 2018, la regjeringen frem en opptrappingsplan om klimatilpasset landbruk og matsikkerhet i utviklingsland. I denne planen har vi utarbeidet en oversikt over midler som gikk til matsikkerhet og landbruk i 2017. I henhold til våre vurderinger gikk 6,12 prosent av bistandsbudsjettet til aktiviteter relatert til mat og landbruk det året.

Nærstad hevder i sin kommentar av det var kun 1,9 prosent. som gikk til mat og landbruk i 2017. Så hvorfor får vi ulike tall?

Annonse

Det blir for snevert å kun se på de statistiske kodene som markerer bistand til landbruk. Vi må også ta med støtte til fiskeri, humanitær mathjelp, kjernestøtte til FNs organisasjoner som arbeider med denne tematikken, forskningsmidler til landbruk, m.m. Basert på denne utregningen ble støtten 6,12 prosent av bistandsbudsjettet i 2017.

Som jeg skriver i mitt svar til Navarsete (publisert 14. januar), har regjeringen økt budsjettet til matsikkerhet, fisk og landbruk med over 350 millioner kroner siden 2017. Gjennom handlingsplanen arbeider regjeringen med matsikkerhet og landbruk som del av en større helhet. Det vil si at utdanningsstøtte, slik som yrkesrettet utdanning, går blant annet til opplæring i foredling av matprodukter og helsestøtte bidrar til å redusere feilernæring. Også innen vår nye satsning mot moderne slaveri arbeider vi med landbrukssektoren hvor svært mange barn arbeider.

Gjennom implementeringen av handlingsplanen for bærekraftige matsystemer er det viktig at vi ser på sammenhengene mellom de norske prioriteringene. De skal dra i samme retning og skape synergier.

Et godt eksempel på dette er arbeidet som Norge gjør i Malawi. I flere år har ambassaden støttet et prosjekt for å få jenter til skolen. Et nøkkelaspekt for å få dette til er skolemåltider. Elever som får nok og næringsrik mat, får mer energi, lærer bedre, er mindre syk og har større muligheter til å klare seg senere i livet.

Gjennom prosjektet kjøpes matvarer fra lokale bønder og mødre blir opplært til å lage mat på skolen. Dette prosjektet er kodet «utdanning» i OECDs systemer. For oss er dette også et tiltak som bidrar til matsikkerhet og er del av et bærekraftig matsystem.

Så spørsmålet til Nærstad tar utgangspunkt i feil premiss – det handler ikke om prosentvis økning av landbruksbistanden. Det handler om resultater på bakken og hvordan vår bistand trekker i samme retning for å bidra til å løfte mennesker ut av fattigdom hvorav svært mange er småskala matprodusenter.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gårdsdammer: Kinderegg i jordbrukslandskapet