Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det er umoralsk å la bøndene ta regninga

Jeg kan leve med et vedtak om at vi i Norge ikke skal ha oppdrett av pelsdyr. Men vi må ta regninga, ikke bøndene.

Foto: Nadezhda Egoroca / Mostphotos

I skapet har jeg ei russisk minkjakke og en canadisk vaskebjørnkåpe og lue. Ingenting kan stenge kulde og vind ute som pelskåpa. Den holdt meg varm i russisk vinterkulde. Vind, tåke, snøføyke på vei til jobb i vinterkalde St. Petersburg.

Vi har i århundrer brukt pels i vinterkulda her nord. Men trendene kommer ikke fra vår nabo i øst, men fra urbane byboere i USA. Vel, kulda har ikke vært verre enn at nyinnkjøpt dansk dunkåpe gjør nytten her jeg bor nå.

Annonse

Det er trendy å snakke om naturen, samtidig fjerner vi oss mer og mer fra naturen. I min barndom brukte noen katteskinn mot gikta, og det var mange kvinners drøm å få pelskåpe av mannen. Om det hører fortida til så er det greit. Men det er ikke greit at de som har hatt som levebrød å ha pelsdyr, skal bli gjeldsslaver. De har ikke gjort noe som tilsier at de skulle komme i en slik situasjon.

Vil vi ikke ha pelsdyr og pelsdyrbønder, får vi ta regninga. Fellesskapet fatter en beslutning og må ha moral til å pelsdyrbøndene ikke må leve med gjeld. Det kan virke som om det finnes mer medlidenhet med pelsdyrene enn med pelsdyrbøndene.

Økonomi, økonomi, alltid handler det om økonomi i politikken, bare ikke nå når det er økonomien til noen skarve bønder som liksom har vært så dumme at de har hatt pelsdyr. Det er rett og slett umoralsk å be disse bøndene ta regninga for trenden med at pels er umoralsk.

Politiske vedtak skal ikke kunne ramme og ødelegge livet til mennesker for å redde dyr.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mjølkeproduksjon i omstilling