Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det er svært viktig at hovedredningssentralene får utvikle seg videre

I disse dager feirer Hovedredningssentralene i Norge (HRS) sitt 50-årsjubileum. Få er klar over hvilken rolle de to hovedredningssentralene i Bodø og Stavanger spiller for å berge liv og helse.

Her 
 et bilde av operasjonsrommet til hovedredningssentralen i Bodø.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Her et bilde av operasjonsrommet til hovedredningssentralen i Bodø. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Hovedredningssentralene leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner på land, sjø og i luften. Det er hovedredningssentralene som kaller ut redningshelikoptre, båter og det som ellers er tilgjengelig av ressurser for å evakuere og berge liv. Trenger du råd om hva du skal gjøre i en kritisk situasjon, er redningslederne tilgjengelig døgnet rundt.

Dette er personell som er lommekjent i sitt søk- og redningsområde, som for øvrig strekker seg helt fra Nordsjøen, vestover til Jan Mayen – og nordover til Nordpolen. De enorme avstandene og begrensede ressurser gjør at det stilles store krav både til fagkunnskap og utstrakte samarbeidsevner.

Begrensede ressurser krever tett samvirke, ikke minst med våre naboland. Stabene ved hovedredningssentralene jobber hele tiden med å bygge samarbeidsrelasjoner og utveksle erfaringer, mellom etater og over landegrensene. Ved Nord universitet har vi hatt gleden av å samarbeide med Hovedredningssentralen for Nord-Norge i utviklingen av innovasjonsnettverket ARCSAR (Arctic and North Atlantic Security and Emergency Preparedness Network).

Her medvirker beredskapsaktører og akademiske institusjoner fra åtte land i Arktis og Nord-Atlanteren, også Russland og USA. Dette arbeidet har mottatt betydelig støtte fra EUs innovasjonsprogram. Nord universitet har utviklet et matchende akademisk nettverk med nærmere 30 universitet i regi av paraplyorganisasjonen UArctic.

Annonse

Her kan vi formidle erfaringer, blant annet fra dette nettverket, til alle land og de fleste regionene i nordområdene. HRS er også sterkt representert i Arktisk råds fagkomité for beredskap. Her gjør Hovedredningssentralen for Nord-Norge en storartet jobb med å videreutvikle det felles søk- og redningsapparatet i de arktiske landene, og med å bygge tillit over landegrensene. Det samme gjelder gjennom å bidra inn i og selv arrangere nasjonale og internasjonale øvelser.

Hovedredningssentralene bidrar jevnlig i redningsaksjoner over landegrensene, ikke minst i russiske sjøområder i nord. Dette så vi nylig i det tragiske båthavariet på grensen mellom Norge og Russland. Det nye redningshelikopteret SAR Queen representerer her et kvantesprang hva angår rekkevidde og utstyr, til stor nytte også for våre naboland.

For et universitet som har samfunnssikkerhet som en av fire tematiske satsingsområder er det fantastisk nyttig å ha hovedredningssentralene som fagressurs. Ved NORDLAB, Nord universitet sitt kompetanseknutepunkt for sikkerhets- og beredskapssamvirke kan vi gjennom avansert simulatorteknologi koble opp Hovedredningssentralen for Nord-Norge med universiteter i hele Europa og store deler av Asia. Dette gir en fantastisk læringsplattform for alle, og en god formidlingsplattform for norsk redningstjeneste.

Det er svært viktig at hovedredningssentralene får utvikle seg videre som fagmiljøer og som fagressurs for hele beredskapsapparatet. HRS må få muligheter til å analysere og bygge kompetanse ut fra alle de redningsaksjoner de er involvert i, og å spre denne, blant annet gjennom akademia og målrettede øvelser. Et offentlig utvalg foreslo for noen år siden et analysesenter ved Hovedredningssentralen for Nord-Norge. Siden har lite skjedd.

En passende gave fra regjeringen til 50-årsjubilanten ville være å få etablert dette analysesenteret, til glede for alle som er opptatt av god beredskap i Norge.

Neste artikkel

Det er ikkje vi som lever relativt vanlege liv som treng ein ny politikk og ein plass fremst i køa