Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det er nå vi bestemmer om vi skal ha norske jordbær neste år

Krisa for bøndene i frukt-, bær- og grøntnæringa er større enn noen ser ut til å forstå.

Grøntbøndene må få hente inn sine utenlandsarbeidere nå, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Grøntbøndene må få hente inn sine utenlandsarbeidere nå, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Det norske landbruket trenger 20.000 sesongarbeidere i år. Når Nav-direktøren sier at han har 4000 ledige som ønsker å jobbe i landbruket, er det fint, men altfor lite.

Store gårdsbedrifter kan stå foran konkursen i år. Dette handler ikke bare om å redde årets salat, gulrøtter, jordbær og epler, men flere sesonger framover.

1. Når frukt-, bær- og grøntbøndene mangler utenlandsk arbeidskraft, er det et enormt problem at det mangler folk til å plukke bær, dra opp gulrøtter eller skjære salat. Men ikke bare det. Det mangler også spesialisert personell, som kan operere kompliserte maskiner og være arbeidsledere for dem som skal plukke/skjære/sanke.

2. En jordbærgård (som eksempel) i 2021 er ikke en tradisjonell gård. Det er en stor bedrift, med 50-200 ansatte i sesongen. I grøntnæringa har det foregått en enorm, politisk villet strukturrasjonalisering.

Våre produksjonsfelt kan strekke seg over mil fra ende til ende. Fordi bedriftene er store, marginene er pressa og lønna relativt lav, og fordi altfor få norske ungdommer ønsker sommerjobb i jordbæråkrene, har vi ansatt flere og flere sesongarbeidere fra andre land. Dette er en villet utvikling. Ikke av oss, men av politikerne.

3. Ikke en eneste bonde er imot å bruke norsk arbeidskraft. Men heller ikke i vår bransje kan vi bytte ut alle erfarne ansatte med uerfarne over natta. Og per i dag kommer våre erfarne medarbeidere fra andre land.

Annonse

Landbruksministeren vil bruke 40 millioner kroner på å hjelpe til så vi kan lære opp norsk ungdom. Det er flott. Hvis vi kan etablere Bollestads opplæringshjelp over tid, kan vi komme dit om noen år at vi bruker mest norske medarbeidere. Men for årets sesong får dette tiltaket svært liten betydning.

4. Vi er veldig opptatt av smittevern, og har godt smittevern på gårdene. Smittevern er ekstremt viktig for oss – vi produserer tross alt mat som nordmenn spiser fersk og ubehandla. Vi har stor forståelse for at politikerne vil unngå å importere smitte. Det vil vi også. Derfor er vi fryktelig bekymra ved tanken på at mange mennesker skal bevege seg av og på gården nå, midt i en pandemi.

Hvis vi ansetter lokale ungdommer til å plukke bær, så drar alle hjem til sine familier på ettermiddagene, de omgås gjerne noen venner, og med det har vi økt smittefaren på gården med minst 10 ganger per ungdom.

Det er tryggere for oss, og for samfunnet omkring oss, å få inn et lag fra utlandet, som testes, går i karantene i ti dager, testes, og deretter jobber på gården og omgås få andre enn hverandre.

5. Krisa i grøntnæringa er ikke over med pandemien. I møte med grøntprodusentene i Akershus og Østfold bondelag, sa flere tydelig at dersom de mangler nøkkelpersonell i år, så har de heller ikke noen neste år. Eller året etter. Det er reell fare for at norsk grøntnæring settes tiår tilbake.

Dette sliter psykisk på bønder som ønsker å forsyne det norske markedet med norsk, trygg, mat av høy kvalitet. «Jeg har vondt i magen hele tida», sier en.

Vi prøver å stå på slik bønder alltid gjør. Men nå tærer det på. Det verste er følelsen av å ikke bli hørt, og at ingen med makt bryr seg, eller gidder å sette seg inn i vår situasjon på alvor.

Grøntbøndene må få hente inn sine utenlandsarbeidere nå.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Inntektsgapet må vekk