Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det er lurt å bruke norske ressurser

Tine har stor tro på innovasjonseven til kraftfôrindustrien.

Innsats for bedre grasdyrking er noe alle bør kunne være enige om. Det bringer oss ikke til 100 prosent norsk fôr, men det er en god start, skriver Askild Eggebø. Foto: Hilde Lysengen Havro
Innsats for bedre grasdyrking er noe alle bør kunne være enige om. Det bringer oss ikke til 100 prosent norsk fôr, men det er en god start, skriver Askild Eggebø. Foto: Hilde Lysengen Havro

Sveinung Svebestad kommer i et innlegg i Nationen 21. mars med bekymringer om vårt mål om at mest mulig av melka skal produseres på norske ressurser.

Les hele innlegget til Svebestad:

Først må jeg presisere at jeg helt og holdent deler Svebestad sine bekymringer knyttet til kostnader i melkeproduksjon. Økonomien i melkeproduksjon er svak og unødvendige kostander er det siste vi trenger.

Annonse

Tine har likevel vedtatt et mål om at norsk melk skal produseres på norske fôrressurser. Vi har ikke sagt at det blir enkelt, vi har ikke sagt at det kan gjøres med en gang eller at det ikke koster noe. Men vi er ganske sikre på at det sterkeste forsvaret for norsk jordbruk, er knyttet til at vi produserer mat, og at denne maten produseres på ressurser som ellers ville gått til spille.

I dag er i gjennomsnitt mellom 80 og 85 prosent av fôret melkekua spiser, dyrket i Norge. Vi vet det er mulig og lønnsomt å dyrke mer grovfôr og grovfôr av bedre kvalitet. Det er arealer som ikke er i bruk, og det er arealer som ikke utnyttes optimalt. Bedre utnytting av disse arealene er god økonomi for den enkelte og riktig for fellesskapet. Innsats for bedre grasdyrking er derfor noe alle bør kunne være enige om. Det bringer oss ikke til 100 prosent norsk fôr, men det er en god start.

Deretter må vi se på hvordan vi setter sammen kraftfôret. Tine har stor tro på innovasjonseven til kraftfôrindustrien. Vi vet det er mange ideer både til bedre bruk av norske råvarer, som alkalisk korn og helt ny teknologi som melasse fra trevirke, eller protein fra gjærsopp. Noe kan tas i bruk i morgen , men mye vil ta tid, men vi må starte nå!

Til sist må vi sørge for at det som er lønnsomt for den enkelte også er det som er rett for fellesskapet. Vi må jobbe med de landbrukspolitisk rammevilkårene, slik at virkemidlene premierer bruk av egne ressurser.

Det aller viktigste er retningen, og der er vi enige: Vi må bevege oss i retning mer norske råvarer.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gulrot med bøy