Å bruke som argument at brenning av Koranen må være forbudt fordi det kan føre til terror på norsk jord, er en retorikk som ikke hører hjemme i et vestlig demokrati som Norge. Det blir som å føye seg etter islamister som ønsker å sette dagsorden for hva som skal være lov, og hva som skal være forbudt.

Et forbud i Norge er allikevel riktig, fordi det vil gjelde alle religiøse skrifter. Det betyr at det vil være like forbudt å brenne Bibelen, som Koranen.

Forbudet betyr at det offentlige viderefører prinsippet bak den statlige økonomiske støtten til trossamfunn i Norge, prinsippet om at alle religioner skal behandles likt.

Nå videreføres prinsippet om likebehandling til religiøse skrifter i det offentlige rom, ved at disse ved det nye forbudet skal behandles med respekt.

Ved statstilskudd til trossamfunn er staten selv med på å verdsette mangfoldet av religioner i Norge. Da blir det merkelig at de religiøse skriftene skal være helt uten beskyttelse, fra de som ønsker å ramme troende med sjikane, eller ved rasistisk brenning av hellige bøker.

Norge er et flerkulturelt samfunn hvor problemene bør løses der de er. Å brenne religiøse skrifter har ingenting med å løse de utfordringene som oppstår i et samfunn, når nye kulturer får plass.

Norge har gjort mye riktig, og har lykkes med innvandringen i ganske stor grad. Det er fortsatt kriminelle som må sendes ut, og det er flere hundre saker hvor utenlandske statsborgere har skaffet seg tilgang på opphold ved ID-juks. Det burde vært et større problem for SIAN at disse fortsatt er i landet, enn at folk leser en hellig bok som Koranen.