Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det bør ikke være Mattilsynets rolle å være fanebærer i en krig mot villsvin

Mattilsynet vil skyte flere villsvin, som de mener utgjør en trussel mot griseindustrien. De blander roller – det er ikke deres oppgave å være pådriver for mer dreping av ville dyr som anses som et problem for næringen.

Naturlig prosess: Med klimaendring vil nye arter introduseres og andre forsvinne. Det er en naturlig prosess som har pågått gjennom alle tider, skriver Jenny Rolness. Foto: Mostphotos
Naturlig prosess: Med klimaendring vil nye arter introduseres og andre forsvinne. Det er en naturlig prosess som har pågått gjennom alle tider, skriver Jenny Rolness. Foto: Mostphotos

Mattilsynet må stadig minnes om dyrevelferdsloven, som de forvalter. Den tilkjenner dyr egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.

Handlingsplanen mot villsvin tar utgangspunkt i at villsvin er en introdusert og uønsket art i Norge. Men villsvin er ingen ny art, den var en del av norsk fauna for rundt tusen år siden.

Med klimaendring vil nye arter introduseres og andre forsvinne. Det er en naturlig prosess som har pågått gjennom alle tider. Det er på den måten naturen er blitt kolonisert og har fått sitt rike artsmangfold. Hadde fortiden hatt et Mattilsyn, ville vi nok verken hatt villrein, fjellrev eller andre arter som anses som urnorske.

Vi hører bare om villsvin som et problem for landbruket, mens artens positive økologiske funksjon forties. Villsvin bidrar til økning av biologisk mangfold, spredning av plantefrø, fjerning av åtsler og predasjon på arter som anses som uønsket for mennesker, i tillegg til å være et viktig byttedyr for store rovdyr.

Det hevdes at villsvin kan overføre parasitter, trikiner og sykdomsfremkallende organismer til andre arter i naturen og til husdyr. Nyere vitenskapelige studier har likevel ikke klart å slå fast at dette stemmer. Av denne grunn ble villsvinet i 2018 vurdert til en lavere risikokategori enn i 2012.

Intensiveringen og globalisering av svineindustrien er det som fremfor alt bidrar til fremvekst og spredning av sykdommer. Mennesker på reise og internasjonal handel med griser, fôr og kjøtt anses som de viktigste transportørene av smitte på gris, også afrikansk svinepest.

Flemming Meland, veterinær og rådgiver i Nortura, skriver: "Selv om villsvin fra Sverige prøver å etablere seg lengst sørøst i Norge, er det per i dag størst sjanse for at en eventuell smitte kommer til Norge via mennesker og kjøtt eller kjøttprodukter.

I kjøtt kan viruset holde seg infektivt lenge. Nedkjølt ferskt kjøtt fra virusinfisert svin, vilt eller tamt, er smittefarlig i over 100 dager. Er det frossent, i flere år. I tørket kjøtt og spekemat veldig lenge!"

Mattilsynet liker å plassere trusselen i naturen. Det er feil fokus. Naturen er reservoar for virus som alltid har vært der, men det er når virus kommer inn i de industrielle systemene, der et høyt antall dyr er trengt sammen på et lite område og lever et unaturlig, stressende og belastende liv, at virus kan mutere til en farligere variant.

Virus smitter lett i et tettpakket miljø, slik at dødeligheten kan bli stor. Det kom tydelig fram i høst, da to kommersielle besetninger med høner i Rogaland ble smittet av fugleinfluensa, med høy dødelighet, mens ingen utegående flokker ble rammet.

Mens Mattilsynet tror at løsningen er å få alt under tak, beskyttet mot den «farlige» naturen, ligger løsningen heller i å gi tamdyrene et naturlig livsmiljø, slik at de blir mer robuste overfor de smittestoffene som finnes i naturen.

Vi må lete i våre egne systemer for å finne årsak og virkning for de sykdommer som verden nå prøver å bekjempe. En krig mot naturens dyr for å bekjempe smittestoff er både uetisk og nytteløs. Det bør ikke være Mattilsynets rolle å være fanebærer i en slik krig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hipp, hipp, hurra for god plantehelse