Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det ansvarlige er å redusere soyaavhengigheten

Det er på tide å bygge et landbruk på egne ressurser, innenfor planetens tålegrenser.

Soyaimport: Vi trenger et jordbruk som er mer basert på norske naturressurser, skriver Anja Bakken Riise. Foto Siri Juell Rasmussen
Soyaimport: Vi trenger et jordbruk som er mer basert på norske naturressurser, skriver Anja Bakken Riise. Foto Siri Juell Rasmussen

Sveinung  Svebestad i Felleskjøpet Rogaland Agder  skriver  onsdag 12. februar  at  norsk soyaimport er ansvarlig. Men selv ved å kjøpe sertifisert soya bidrar  Norge  til  et  økende  press på noen av verdens mest verdifulle økosystemer og karbonlagre. Soyaimporten er  også  et  stort troverdighetsproblem  for norsk jordbruk.

Soyaimporten utfordrer kjernen i samfunnsoppdraget til norsk jordbruk, nemlig sjølforsyning. Men sjølforsyninga svekkes når Felleskjøpet heller vil importere soya enn å bruke arealer i Norge. Samtidig som kraftfôrimporten øker, preges landbruket av gjengroing og overproduksjon. Kostnadene av denne utviklinga er enorme.

Vi trenger et jordbruk som er mer basert på norske naturressurser. Da kreves det endringer, og her spiller soyaen en avgjørende rolle.

Sertifisering er et verktøy for å sikre egen import mot  forskjellige typer risiko, særlig avskoging. Det tilbyr en måte å sjekke forhold i kompliserte verdikjeder. Men soyasertifiseringen har svakheter, og mangler åpenhet. Uten innsyn vet vi ikke hvordan ordningen fungerer i praksis.

Sertifisering sier ingenting om resten av soyaen selskapene selger. Vår import risikerer å støtte selskaper som selger problematisk soya til andre land, med risiko for blant annet avskoging, menneskerettighetsbrudd og skadelig sprøytemiddelbruk.

Derfor må vi se helheten. Fortsatt avhengighet av soya er usolidarisk, og har store miljøkostnader. Vår import bidrar til en industri som presser annen virksomhet – særlig storfeproduksjon – inn i sårbar skog.

Annonse

Situasjonen i Brasil er ille. Avskoging er fortsatt et stort problem, særlig i savanneskogen der mektige aktører vil utvide produksjonen. Til tross for at det truer unike økosystem og artsmangfold.

Miljø- og menneskerettigheter blir stadig svakere, landet er farlig for miljøforkjempere, og har mange landkonflikter. Under to prosent av befolkningen besitter mer enn halvparten av jorda.

Presset på landarealene  øker fortsatt. Myndighetene vil utnytte mye mer av landet, og ønsker kommersiell utnytting av urfolksreservater. En stor, global etterspørsel etter råvarer opprettholder denne dårlige utviklingen.

Norsk soyaimport er en del av denne etterspørselen. I dag  bidrar ikke dette til  rettferdighet eller ønsket utvikling – verken i Brasil eller her hjemme.

Det ansvarlige valget er å redusere vår avhengighet av soya, ikke å forsvare den.

Soyaen er en forutsetning for dagens norske kjøttproduksjon. Vi har overproduksjon av kjøtt, som er kritisk både for klima og for bøndene. Det har gitt dramatiske prisfall for bonden, og det er ikke bærekraftig.

Soyaproblemet undergraver norsk matproduksjon. Norske husdyr spiser stadig mer kraftfôr, og om lag halvparten av forbruket til norske husdyr kommer fra importerte råvarer. Dette er ikke norsk jordbruk, det er bruk av jord i andre land. Samtidig står store jordbruksarealer ubrukt i Norge.

Det er på tide å bygge et landbruk på egne ressurser, innenfor planetens tålegrenser. Vi må få bukt med overproduksjonen. Kjøttproduksjonen må baseres mer på egne arealer og mindre på import. Da må norske drøvtyggere spise mer gress og mindre soya. Med redusert kjøttproduksjon blir vi mindre avhengig av importerte fôrråvarer som soya.

Ser vi helheten av soyaproblemet, kan vi ta et ansvarlig valg for framtiden til norsk landbruk.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kosthold ved krise