Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Derfor bør Sp si ja til FNs migrasjonsplattform

Argumentasjonen knyttet til suverenitet koker i praksis med til at man avfeier FN-avtalens formuleringer om suverenitet med «det tror jeg ikke noe på».

Stortingsrepresentant for Sp Sigbjørn Gjelsvik (t.v.), Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og parlamentarisk leder Marit Arnstad. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Det ligger i kjernen av Senterpartiets ideologi å hegne om folkestyre og nasjonal suverenitet. Dette er grunnen til partiet i alle år har vært den klareste fanebæreren mot EU og EØS.

Samtidig er Sp motstandere av markedsliberalisme og nyliberalisme som er bærende for internasjonale institusjoner som WTO, Verdensbanken og IMF. En sterk understrøm i denne motstanden har vært tanken om tanken om solidaritet og et sterkt ønske om å motvirke en politikk som driver fram økte forskjeller og et kappløp mot bunnen.

Derimot har Sp aldri vært imot internasjonalt samarbeid mellom selvstendige stater. Tvert imot har Sp tradisjonelt vært tilhengere av FN-sporet og internasjonalt samarbeid for å løse de problemene som nasjonalstatene ikke klarer på egen hand. Man har tenkt at Norge som et lite land er avhengig av en omforent internasjonal orden og internasjonale avtaler.

Migrasjonsfeltet er et eksempel på nettopp et slik område der nasjonalstatene bør se seg tjent med noen felles rammer. Migrasjon har alltid foregått. Gitt dagens konfliktbilde og klimatiske utfordringer er det åpenbart at omfanget vil øke.

Å erkjenne behovet for samarbeid om migrasjonsfeltet er ikke å ønske seg mer innvandring – det er å være realist. Eller mener kritikerne at man i en slik framtid ikke skal forsøke å bidra til et stabilt internasjonalt samarbeid rundt disse spørsmålene?

Annonse

Forhandlinger i FN er preget av sterke motsetninger mellom verdier og interesser, og medlemslandene ønsker ikke å gi fra seg sitt handlingsrom. Tekstene vil med andre ord være helt uegnet til å fungere som noen form for «tvangstrøye» - de er spesialdesignet for nettopp ikke å være det. Derfor vil FN-tekster nesten alltid være problematiske fra ett eller annet perspektiv. Men de vil også være det beste vi har.

Argumentasjonen knyttet til suverenitet koker i praksis med til at man avfeier avtalens formuleringer om suverenitet med «det tror jeg ikke noe på».

Det er svært uheldig at tilliten til internasjonale avtaler undergraves på såpass sviktende grunnlag. Det vil ikke være plattformen som avgjør Norges innvandringspolitikk, men det til enhver tid rådende stortingsflertall.

Man kan ikke få en plattform som både ivaretar den nasjonale suvereniteten, og samtidig er en garantist mot politikk man ikke liker under fremtidige regjeringer.

I forlengelsen av at dette ikke er en juridisk forpliktende avtale spør kritikerne hvorfor Norge skal gå inn for avtalen, dersom den ikke får noen konsekvens. Et bedre spørsmål er hvilke konsekvenser avtalen vil få.

Så langt mangler vi en god analyse av faremomentene knyttet til for eksempel personvern i forbindelse med omfattende datainnsamling, faglige rettigheter og mulig hjerneflukt fra fattige land, enn for volumet på innvandringen til Norge. Ikke minst bør vi foreta en konsekvensanalyse av hva det innebærer for Norge dersom FN-systemet undergraves.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

EU-bøndene fryktar karbonlekkasje