Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den vanskelige debatten om å slutte å ødelegge natur

FNs Naturpanel tilsvarer Klimapanelet i faglig tyngde og internasjonal bredde. Den som tar Klimapanelet alvorlig må ta Naturpanelet like alvorlig. Det gjør jeg.

Svarer: Rasmus Hansson i MDG. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Og det får Nationen-kommentator Eva Nordlund til å mistenke MDG/meg for å ville slutte å dyrke jorda, stanse all beitebruk, verne all skog og bygge alle hus av betong. Og å mene at bygdefolk ikke bryr seg om natur.

Hvis april-rapporten fra FNs Naturpanel har rett, står verden overfor en uhyre vanskelig oppgave. Et av de mest inngrodde virkemidlene i menneskers samfunnsbygging kan ikke brukes mer: Vi må slutte å ødelegge natur hvis vi skal sikre framtidas velferd.

Dette vil sitte mye lengre inne enn å slutte å slippe ut CO2. Et sånt krav vil møte vantro og illsint motstand. Fra grunneiere, næringsliv, forvaltning, politikk. Og media. Det var poenget i en kronikk jeg skrev i Vårt Land 3. september.

Den 6. september bekrefter Nationens Eva Nordlund dette poenget for full guffe. I kommentaren “Sp, MDG og søndagsturister” ser Nordlund rødt før hun i det hele tatt har fått med seg hva jeg skriver. Hun går rett løs på problemets kjerne: At Hansson er en tvilsom fyr.

Annonse

Nordlund hopper over hele Naturpanelet, og konsentrerer seg om 2 setninger i min kronikk. Først: “Norsk natur … har fortsatt status i politikken som særinteresse for søndagsturister”. Jada, en spissformulering. Og det er ikke småtteri Nordlund legger i den: Hansson synes “folk som vokser opp på bygdene ser på natur som en særinteresse for søndagsturister”, jeg har “manglende kunnskap om hva slags liv andre lever” og jeg mener at “folk som bor i bygdene … bryr seg mindre om den naturen de har vokst opp i”, enn jeg gjør.

Vel, jeg skrev “i politikken”, ikke “på bygda”, og ingenting om “bygdefolk”. Det jeg fastholder er at å bevare natur har lav vekt i norsk hverdagspolitikk. Dokumentasjonen for dette er at mer natur bygges ned hele tiden, at vern nesten alltid møter hard motstand og at iflg. Artsdatabankens står 4438 (21 prosent) av Norges 20 915 arter på rødliste, med 2355 (11 prosent) vurdert som truet. Hvis Nordlund er uenig i dette, så argumenter for det, i stedet for å klistre på folk meninger de ikke har.

Den andre setningen Nordlund tar opp er: “Senterpartiet setter ord på det de fleste partier tenker (om natur) med sitt bevisstløse slagord “bruk er det beste vern”. Lesere som puster med magan vil se at dette ikke et ensidig overfall på Senterpartiet, men kritikk av et generelt trekk i norsk politikk.

Nordlunds respons er at jeg burde vite at 1) Senterpartiet er etablert av bønder og tuftet på naturen, og at jeg må svare på om 2) økte effektivitetskrav til landbruket bekymrer meg, 3) om beitebruken bør opphøre, 4) hva slags mat vi skal spise om vi ikke bruker matjorda, 5) om det bedre å verne all skog enn å bruke den bærekraftig, 6) om det feil å erstatte fossile produkter med produkter av tre, 7) om alle hus bør bygges av betong.

Svar: 1) ja, 2) ja, 3) nei, 4) godt spørsmål, 5) nei, 6) og 7) nei. Den som er interessert i hva jeg mener om jordbruk i virkeligheten kan lese MDGs forslag til jordbruksoppgjørene siden vi kom på Stortinget. Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget har i alle fall lest dem, og likt dem. MDG har ligget nærmest bondeorganisasjonenes rammekrav da jeg satt på Stortinget og senere. Og når 10 prosent skogvern lenge har vært standardkravet fra naturvernere betyr det ikke at all skog skal vernes. Det betyr, som mange vil se, at 90 prosent av skogen kan drives kommersielt.

Jeg vet ikke om Nordlund oppriktig tror at jeg mener alle disse greiene, eller om hun forvrenger ting for å kverke alle spirer til dialog om natur og framtid. Heldigvis tror jeg både de fleste på bygda og i Oslo-gryta, der kanskje også Nordlund holder til, er interessert i å tenke over hva Naturpanelets rapport betyr for oss alle. De vil sikkert sette pris på en god debatt om naturens framtid i Nationens spalter.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Upopulære råd